Veien tilbake til maktstatus : Har Frankrike brukt EF/EU som et instrument for å oppnå gjennomslag for egen utenriks- og sikkerhetspolitikk

Abstract

Temaet for denne oppgaven er Frankrike og denne nasjonens tapte stormaktsstatus og søken etter en ny maktstatus i en ny global verden. Har Frankrike brukt EF/EU som et instrument for å oppnå gjennomslag for egen utenriks- og sikkerhetspolitikk? Jeg analyserer ”les grandes lignes”. Hele Frankrikes europeisk fellesskapshistorie fra slutten av andre verdenskrig og frem til våre dager danner utgangspunkt for analysen. Som analyseverktøy bruker jeg Barnett og Duvalls fire makttyper: strukturell makt, institusjonell makt, verdiskapende makt og tvingende makt. På denne måten søker jeg å finne hvordan de ulike makttyper har influert fransk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og hvordan de selv har brukt de ulike makttypene. Jeg konkluderer med at franske utenriks- og sikkerhetspolitiske mål har vært konstante i hele perioden. Taktikken har imidlertid endret seg. Den strukturelle makten har lagt premissene for Frankrike, de har benyttet både den institusjonelle og den verdiskapende makten til å komme tilbake til en global maktposisjon. Videre fant jeg at tvingende makt ikke har vært direkte benyttet i en europeisk kontekst i studerte periode. Derimot er den tvingende makten grunnleggende, og jeg argumenterer for at Frankrike nå er i en posisjon hvor de sammen med andre er i stand til å benytte nettopp den tvingende makten på den globale scene. På spørsmålet om Frankrike har benyttet EF/EU som et instrument for å få gjennomslag for egen utenriks - og sikkerhetspolitikk, argumenterer jeg for betydningen av aktørbegrepet og dette begrepets gjensidige avhengighet av identitet, som i sin tur får konsekvenser for europeisk integrasjon på det felles utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet.