Visum og asyl : En normativ analyse av innføring av visumplikt overfor borgere av "flyktningeproduserende" land

Abstract

Oppgaven tar for seg hvorvidt norsk praksis med å innføre visumplikt overfor borgere av såkalt ”flyktningeproduserende” land kan forsvares fra et normativt ståsted. ”Flyktningeproduserende” land er land det erfaringsmessig kommer mange asylsøkere fra. Ved å innføre visumplikt overfor borgere fra disse landene og samtidig utforme rettsreglene for å få innvilget visum slik at asylsøkere er utelukket fra å få innvilget visum, vil asylsøkere fra disse landene bli hindret i å komme til Norge og søke asyl. Hovedgrunnen til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt denne praksisen er normativt forsvarlig er at Norge har undertegnet FNs Flyktningkonvensjon fra 1951 som gir flyktninger rett til vern mot forfølgelse. FNs Flyktningkonvensjon forutsetter imidlertid at asylsøkere gis anledning til å ankomme en tilfluktsstat og søke om asyl og anerkjennelse som flyktning. I tillegg er det slått fast i Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948 at alle har rett til å søke asyl. Ved å vedta visumplikt blir asylsøkere hindret i å søke asyl i Norge. Man kan derfor si at denne visumpraksisen strider imot Flyktningkonvensjonens formål som er å gi flyktninger beskyttelse og Flyktningkonvensjonens forutsetninger som er at det er mulig å søke om beskyttelse i de stater som har undertegnet konvensjonen Norsk visumpraksis er forankret i det grunnleggende folkerettslige suverenitetsprinsippet om at enhver stat har en absolutt suveren rett til å bestemme hvem som skal få adgang til territoriet. For å vurdere om norsk visumpraksis er normativt forsvarlig må man derfor spørre om en stat bør ha absolutt suverenitet over hvem som skal få adgang til sitt territorium. Og hvis ikke, hvem bør kunne kvalifisere denne suvereniteten? I oppgaven blir det diskutert ulike argumenter for hvorvidt en stat bør ha absolutt suveren rett til å bestemme hvem som skal få adgang til staten eller om flyktninger bør kvalifisere denne suvereniteten. Det teoretiske rammeverket er ulike moralfilosofiske teorier som diskuterer temaet migrasjon.