En sammenlikning av DNOM fra bekker og innsjøer mhp. DOC og optiske egenskaper etter UV-bestråling.

Abstract

SAMMENDRAG

19 RO-isolater (9 fra bekker og 10 fra innsjøer) fra 12 forskjellige lokaliteter i Norden er løst i dobbeltdestillert vann til absorbans 0,200 ved 254 nm. Prøvene er ultramembranfiltrert (MWCO 10.000 Da) og både filtrat og retentat er samlet opp og løst på nytt i dobbeltdestillert vann. Utførte analyser er absorbans (240-700 nm), DOC, HPSEC (254 nm), pH og konduktivitet, samt innhold av jern, nitrat, mangan og kobber. Prøvene er analysert før UV-bestråling, etter UV-bestråling (0,17 Whcm-2) i 0 - 20 minutter, samt etter UV-bestråling i 5 og 10 minutter med påfølgende henstand i 2 - 30 døgn. Gjennomsnittlige analyseresultater fra de to gruppene av prøver (bekker og innsjøer) er sammenliknet for å prøve å påvise generelle karakteristika som skiller løste RO-isolater fra henholdsvis bekker og innsjøer.

Analyseresultatene indikerer at bekkeprøvene har lavere gjennomsnittlig pH, konduktivitet og innhold av DOC, Mn, Cu og NO3- (ved abs254=0,200), mens jerninnholdet er høyere enn i innsjøprøvene. Det er en proporsjonal sammenheng mellom innholdet av DOC totalt og andelen av DOC i fraksjonen < 10 kDa. Generelt har bekkeprøvene mer lavmolekylært og mindre høymolekylært UV-absorberende materiale enn innsjøprøvene. Dessuten har de større totalt integrasjonsareal sammenliknet med innsjøprøvene ved analyse med HPSEC.

UV-bestråling av løste RO-isolater gir reduksjon av farge og DOC. For ufraksjonerte prøver og for fraksjonen > 10kDa reduseres imidlertid innholdet av DOC mer i bekkeprøvene enn i innsjøprøvene etter UV-bestråling. Bekkeprøvenes DOC reduseres mest i den høymolekylære fraksjonen (> 10kDa) etter UV-behandling, mens for innsjøprøvene er det størst reduksjon i fraksjonen < 10kDa. Innsjøprøvenes totale integrasjonsareal (HPSEC) reduseres mer enn bekkeprøvenes. Fraksjonen som angir de største molekylene reduseres mer i bekkeprøvene enn i innsjøprøvene, mens fraksjonene som angir de minste molekylene øker signifikant mer i bekkeprøvene sammenliknet med innsjøprøvene etter UV-bestråling.

DOC og absorbansen ved 254 nm reduseres mer i både ufraksjonerte og fraksjonerte bekkeprøver etter UV-bestråling og påfølgende henstand i 2-30 døgn sammenliknet med innsjøprøvene.

Årsaken til disse forskjellene kan være at mineraliseringsprosessen som skjer ved UV-bestråling har kommet lenger i innsjøprøvene enn i bekkeprøvene forut for prøvetakingen. Trolig har den naturlige UV-strålingen før prøvetakingen påvirket innsjøprøvene i større grad enn bekkeprøvene. Det er imidlertid så store standardavvik innad i de to gruppene prøver at entydige konklusjoner ikke kan trekkes på bakgrunn av resultatene som presenteres i dette prosjektet.