| dc.description.abstract | Med sikte på å teste robustheten i massebalanseberegningene på den alpine breen Storbreen i Jotunheimen, er det beregnet vinterbalanse med utgangspunkt i fire tilfeldige utvalg av sonderingsverdier (data fra Norges Vassdrag- og Energidirektorat) fra 2010, og utvalg med hhv. mer enn 10˚helning og opptil 10˚helning. Beregnet massebalanse for de tilfeldige utvalgene hadde små avvik på maksimalt 2,2 % av volumvinterbalansen basert på alle sonderinger. Utvalget med mer enn 10˚helning og opptil 10˚helning hadde noe større avvik på hhv. 7,5 % og 4,2 %. Med utgangspunkt i massebalansediagrammene har høydeintervaller med relativt stor snødybdevariasjon blitt identifisert og deretter analysert med hensyn til helning, aspekt og fysiske avgrensninger. Av dette går det fram at det for 2010 er stor spredning i sonderingsverdier i noen høydeintervaller hvor målingene er gjort i terreng som varierer med hensyn på aspekt, helning og vindutsatthet. Høydeintervallene 1650-1700, 1850-1900 og 1900-1950 har betydelig areal og relativt stor spredning i sonderingsverdier. Dette demonstrerer at det er et potensial for skjevhet i en massebalanseberegning basert på lite representative utvalg av disse høydeintervallene.
Snødybden på Storbreen varierer lokalt med relativt høyere snødybde i nedsenkninger og konkavt terreng, som f.eks. mot de bratte skråningene som omgir breen, og relativt lavere snødybde der det er konvekse trekk i terrenget. Snøfordelingskart som illustrerer den relative variasjonen i snødybde 1996-2010, viser at noen år, f.eks. 1996, 1998, 2004 og 2006, har større variasjon enn f.eks. 1997, 1999, 2002 og 2007. I forhold til høyde er snødybden generelt relativt lavere i den nordvestlige delen av breen, der et fjellpass åpner opp for kanalisering av vind nedover breen fra vest til øst, og dette er tilfelle i alle snøfordelingskart 1996-2010.
I en sammenligning av massebalanse ved ulike stakeposisjoner med massebalanse for hele breen og NAO-indeks 1985-2010, er det funnet sterkest korrelasjon med hele breen ved stake 3 (ca. 1600 m.o.h.) og 4 (ca. 1715 m.o.h.), som ligger noe lavere enn gjennomsnittlig ELA (ca. 1800 m.o.h. fra 1985 til 2010), for både bn, bw og bs. For Storbreen er det funnet en ganske sterk korrelasjon mellom NAO-indeks (1.okt.-30.apr.) og hhv. bw (r2 = 0,35) og bn (r2 = 0,34), og korrelasjonen er generelt sterkere for de lavereliggende stakene enn de høyereliggende. Korrelasjonen er spesielt svak for de høyereliggende stakene 6 og 5, som ligger i le bak Store Smørstabbtinden (2208 m.o.h.), og dermed er mindre utsatt for vindablasjon fra vestlige vinder. | nor |