Satellittbasert fjernanalyse for vurdering av skred fra bratte breer i Sør-Norge

Abstract

Til tross for at isskred fra breer sjelden forekommer, utgjør disse en kontinuerlig fare for menneskeliv og infrastruktur lokalisert i nærområdene. Skred fra bratte breer kan forekomme som en naturlig del av ablasjonsprosessen eller fra breer som tidligere var stabile, men som på grunn av nyere atmosfærisk oppvarming plutselig har blitt ustabile. For vurdering av de potensielle farene bratte breer utgjør, er moderne fjernanalyseteknikker et viktig verktøy, da potensielle glasiale farer ofte er lokalisert i fjerntliggende høyfjellsområder som det på grunn av topografiske og/eller politiske grunner er vanskelig å få adgang til. Til regional kartlegging av slike områder er fjernanalyseteknikker godt egnet, og gir et bra grunnlag for mer detaljerte farevurderinger.

For å se om en fullstendig kartlegging og vurdering av glasiale farer kan utføres uavhengig av andre kartdata, på et nesten hvilket som helst sted på jordkloden, er ASTER-sensoren benyttet, da denne sensoren tar stereobilder som kan brukes til generering av høydemodeller. Detektering av potensielle faresoner og estimering av potensielt berørte områder blir også utført med tre Landsat TM-scener, Statens Kartverks høydemodell og andre kartdata, for å dekke tilnærmet alle breområdene i Sør-Norge. Prosesseringen og analysene fra de to datasett-tilnærmingene blir utført parallelt, slik at resultatene fra analysene kan valideres mot hverandre. Satellittscenene blir ortorektifisert ved bruk av høydemodellene, og breer blir så kartlagt ved segmentering av forholdsbilder (ASTER 2/4 & TM 3/5). Helningsmodeller blir så opprettet, og breer/bredeler brattere enn 25° blir identifisert. Disse blir så brukt som skredsoner for modellering av skredbaner, slik at potensielt berørte skredområder kan identifiseres.

Framgangsmåten tillater rask og systematisk første ordens kartlegging av potensielt kritiske bratte breer og deres skredbaner for en hel region. Resultatene fra analysene med begge datasett-tilnærmingene er rimelig bra, og kan brukes til farevurderinger på dette nivået ved å ta enkelte forhåndsregler. Det er imidlertid viktig å være klar over at DTMer generert fra ASTER inneholder mye støy (vertikalfeil), som vil påvirke detekteringen av bratte breer, da den beregnede helningen er følsom for vertikalfeil. Spektralt homogene områder i satellitt-bildene fører til datahull i ASTER-DTMen, noe som vanskeliggjør en komplett skredfare-vurdering. Forbedring av resultatene kan oppnås ved å benytte mer kompliserte og tidkrevende metoder, samt ved bruk av basisdata med høyere romligoppløsning.