Massebalanse på Kronebreen/Holtedahlfonna, Svalbard -kontrollerende faktorer : En studie av romlige og temporale variasjoner i massebalanse og de mekanismer som styrer endringene. Sammenlikning med Kongsvegen

Abstract

Det samlede arealet til de målte breene på Spitsbergen utgjør kun ca 0.5 % av det totale brearealet og halvparten av disse breene har et areal under 10km2 (Hagen et al. 2003). Ekstrapolasjon av målt massebalanse fra de målte breene til å gjelde hele Svalbard, introduserer derfor betydelig usikkerhet i resultatene.

Gjennom etableringen av en ny måleserie på Kronebreen/Holtedahlfonna (296 km2), er formålet med denne studien å skaffe bedre kunnskap om romlige og temporale endringer i massebalansen på en av de største breene nordvest på Spitsbergen som antas å være mer representativ for de større brearealene. Resultatene fra Holtedahlfonna sammenliknes med resultater fra Kongsvegen med sikte på å forklare hvilke kontrollerende faktorer som påvirker de målte endringene i breenes massebalanse.

Resultatene viser at den årlige massebalansen på de to breene endrer seg tilnærmet likt, men at likevektslinja på Holtedahlfonna i gjennomsnitt er så mye som 112 m høyere enn på Kongsvegen i perioden 1996-2006. Dette til tross for at de to breene grenser til hverandre. Gjennomsnittlig årlig nettobalanse på Kronebreen/Holtedahlfonna i fireårsperioden 2003-2006 var -0.17±0.07 km3 std.avvik eller -0.60 ±0.23 m std.avvik vannekv. hvorav kalving utgjør halvparten. Den årlige nettobalansen i perioden er ca 0.2 m vannekvivalenter mer negativ enn på Kongsvegen. Ca ¾ av differansen skyldes større ablasjon på Holtedahlfonna mens resten skyldes lavere vinterakkumulasjon.

Den store differansen i sommerablasjonen mellom breene skyldes ikke økt smelting på Kronebreen/Holtedahlfonna, men mindre refrysing av påfrosset is. Bidraget til massebalansen i form av påfrosset is kontrolleres i hovedsak av breens overflatetopografi og utbredelsen av sprekkområder som styrer tilgangen på smeltevann. Et større sprekkområde omkring likevektslinja til Holtedahlfonna gjør at området som potensielt kunne utgjort sonen med påfrosset is i stedet har netto ablasjon grunnet lite refrysing av smeltevann. Dette forklarer differansen i likevektslinjas høyde mellom de to breene. Konsekvensene av den relative økningen i ablasjonen i dette området forsterkes av at den hypsometriske kurven har toppunkt omkring likevektslinja på Holtedahlfonna. Resultatene understreker betydningen av påfrosset is, eller mangelen på dette, for massebalansen til breer på Svalbard. Rekonstruksjonen av likevektslinjas høyde på Holtedahlfonna tilbake til 1996 viser at denne i gjennomsnitt ligger 58 m høyere de siste fire årene sammenliknet med syvårsperioden før. Endringen i likevektslinjas høyde indikerer en betydelig negativ utvikling i massebalansen de siste årene.

Resultatene fra studien av Kronebreen/Holtedahlfonna og sammenlikningen med Kongsvegen reiser tvil omkring de tidligere måleserienes representativitet for den samlede massebalansen på Svalbard. Beregninger for hele Svalbard viser en årlig nettobalanse på -0.120±0.030 m vannekv. (Hagen et al. 2003) som utgjør kun 1/5 av gjennomsnittlig årlig nettobalanse på Kronebreen/Holtedahlfonna i perioden 2003-2006. Dette store avviket kan delvis forklares med den negative utviklingen i breenes massebalanse de siste årene, men her foreslås i tillegg at tidligere valg av breer til etablering av måleserier ut fra økonomiske og praktiske hensyn kan ha ført til en systematisk underestimering av massebalansen på Svalbard dersom disse breene ikke har overflateforhold som er representative for det samlede brearealet og dermed heller ikke representativ massebalanse.

Resultattabell finnes i sammendraget i fulltekstversjonen.