Automatisk landformkartlegging med en kontekstuell relieffklassifikasjon

Abstract

Oppgaven omhandler klassifikasjon av terrengparametere, såkalt relieffklassifikasjon, for automatisk landformkartlegging. Som bakgrunn for dette ligger antagelsen om at det eksisterer en sammenheng mellom overflateprosess og overflateegenskaper som kan utrykkes ved hjelp av topografiske parametere. Når rene attributtbaserte klassifikasjonsalgoritmer forsøkes brukt til strukturering av et datasett med relieffdata er resultatet ofte et sett av små spredte klasseforekomster i et påfallende kaotisk mønster. Siden geomorfologiske objekter, eller landformer, per definisjon er romlig koherente burde klassifikasjonsalgoritmen inkludere det romlige aspektet. Dette forsøkes gjort med en kontekstuell klassifikasjonsalgoritme som blir utprøvd på parametere derivert fra en 10×10 meter terrengmodell fra Brøggerhalvøya, Spitsbergen. Det vises at den kontekstuelle klassifikasjonen øker lesbarheten og anvendeligheten av den resulterende klassifikasjonen. Fordelingen av raskjegler forsøkes så forklart ved hjelp av forekomsten av visse terrengklasser. For å teste om dette forholdet kunne generaliseres til å bestemme fordelingen av slike landformer også i andre terreng ble den samme klassifikasjonen anvendt på en 30×30 meters terrengmodell fra Jotunheimen. Ved tolkning av flybilder ble det slått fast at også her sammenfaller de gitte landformene med forekomsten av de samme terrengklassene.