Landformer på Mars

Abstract

Gjennom all tid har menneskene prøvd å få vite så mye om Mars som mulig. Gjennom århundrene har forskerne alltid brukt den mest avanserte teknologien i sin tid. Før Galileo Galilei kunne vi bare observere med det bare øyet, men han revolusjonerte astronomien med teleskopet sitt. Dermed ble det lettere å studere Mars, spesielt hvert 2,1. år da Den røde planeten er i opposisjon til jorda. Kunnskapene økte og økte, sjøl med sidespor som de berømte kanalene. I 1965 kom revolusjon nummer to, den første romsonden passerte Mars. I 1976 kom kanskje den største revolusjonen: to romsonder landa og sendte tilbake informasjon fra overflata på Mars. Nå er den andre generasjonen romsonder i bane rundt planeten, og den andre generasjonen landingsenheter på bakken. Hver dag får vi bilder og andre data sendt med radiosignaler hjem til jorda. Det som gjør Mars interessant for naturgeografer er både det at den er så lik jorda og så ulik jorda på samme tid. Likhetene globalt er spesielt det faktumet at klimaet på begge planetene blir styrt av variasjoner i baneparametrene, og at Mars og jorda har lik forhistorie. Globalt er det også forskjeller, jorda har et mildt og fuktig klima med en tjukk atmosfære. Mars har et kaldt og ekstremt tørt klima og en svært tynn atmosfære. Jorda har platetektonikk som sletter ut overflata etter hvert. På Mars er store deler av overflata flere milliarder år gammal. Istider på jorda gjør at polene og høye bredder får kaldere klima i perioder. Istider på Mars fører til at polområdene blir oppvarma og at lave og midlere bredder blir kalde og islagte. På det lokale nivået har både Mars og jorda landformer som steinbreer, vanlige breer, strukturmark, vulkaner, sletter og fjellområder. En forskjell igjen er at Mars har lite erosjon i dag, mens jorda har mye. Men den viktigste likheten er at begge planetene er geologisk aktive. I oppgava blir derfor den siste forskinga på området brukt for å beskrive noen typiske landformer.