Kvalitet av måledata i vassdragsforvaltningen : En statistisk analyse av eksisterende måledata i Reisavassdraget i Troms

Abstract

Vassdragene er en verdifull ressurs for mange ulike brukerinteresser, og utgjør livsnerven i en mangfoldig vassdragsnatur. Å forvalte Norges særegne vassdragsmiljø, er en kompleks og utfordrene oppgave som innebærer bred kunnskap og kompetanse. Viten om vassdragenes tilstand og prosesser er i denne sammenheng helt sentralt, og bør utgjøre grunnlaget for videre vurderinger og beslutninger i vassdragsforvaltningen. Dokumentasjon i form av kvantitative data, blir stadig mer aktuelt jo mer vassdragene påvirkes av menneskelige aktiviteter. Miljødata som anvendes som dokumentasjons- og beslutningsgrunnlag i forvaltningen, er påvirket av både naturlige og menneskeskapte forhold som varierer i tid og rom. Denne variasjonen stiller krav til kvaliteten på datautvalgene som beskriver naturmiljøet, slik at datagrunnlaget gir et så mye som mulig riktig bilde å vurdere ut i fra. Lange måleserier er i denne sammenheng et viktig kriterium. Hvor egnet et datagrunnlag er som dokumentasjons- og/eller beslutningsgrunnlag, indikeres blant annet av den statistiske utsagnskraften til dataene. Denne oppgaven forsøker å belyse utsagnskraften til kvantitativt datamateriale som foreligger som dokumentasjons- eller beslutningsgrunnlag i vassdragsforvaltningen. Det tas utgangspunkt i de eksisterende måleseriene som foreligger for Reisavassdraget i Troms. Utsagnskraften i disse dataene vurderes deretter i forhold til utvalgte områder av vassdragsforvaltningen som er sentrale i forvaltningen av Reisa. Det er valgt å ta utgangspunkt i forvaltningen av Reisavassdraget som et verna vassdrag, som et nasjonalt laksevassdrag og som et flomvassdrag, samt å se på forvaltningen av vassdraget i tråd med EUs vanndirektiv. Metoden for å finne utsagnskraften til det kvantitative datamaterialet, er basert på en statistisk analyse av datautvalgene. Analysen søker å estimere usikkerheten i datautvalget som en funksjon av antall enheter og variabiliteten i utvalget. Usikkerheten indikeres ved standardfeilen i middelverdien til utvalgsfordelingen, SE(Xm). Jo større standardfeil, jo større spredning har dataene rundt fordelingens middelverdi. For et utvalg med en gitt variabilitet (Cv), må antall enheter (n) i utvalget øke for å bedre utsagnskraften (redusere standardfeilen) til utvalget.

Den statistiske analysen av utsagnskraften til datautvalg er utført på eksisterende tidsserier av klimatiske data, hydrologiske data, vannkvalitetsdata samt fangstdata av anadrom fisk i Reisavassdraget. Resultatene av den statistiske analysen, tilsier at det kvantitative datagrunnlaget som foreligger for Reisavassdraget generelt har god statistisk utsagnskraft. Til tross for god utsagnskraft, er ikke dataene nødvendigvis like anvendelige i praksis. Brukere og beslutningstakere må vurdere, i kombinasjon med sin fagkunnskap, om utsagnskraften er god nok avhengig av hva dataene skal brukes til. I vurderingen av disse dataenes anvendbarhet på ulike områder i forvaltningen av vassdrag, må det derfor tas hensyn til andre faktorer som kan påvirke datakvaliteten til et beslutnings- eller dokumentasjonsgrunnlag.