Energi- og massebalanse på Etonbreen : En studie av kuldemagasinets påvirkning på massebalansen på en del av Austfonna, Svalbard

Abstract

Denne oppgaven er et forsøk på å relatere isbreers masse- og energibalanse ved å studere kuldemagasinets innvirkning på smeltinga. Data ble samlet inn fra Austfonna (8105 km2) våren 2004 og 2005. Massebalansedata herfra presenteres, med særlig vekt på den vestligste delen av fonna, Etonbreen (664 km2), hvor det også har blitt målt istemperatur, stråling, lufttemperatur og -fuktighet samt vindhastighet gjennom smeltesesongen. Dette gjør det mulig å modellere energibalanse og smelting ved overflata. For å kunne evaluere smeltemodellen brukes også data fra en ultrasonisk avstandsmåler til å utlede smeltekurven. Målet er å studere forskjellen mellom modellert og faktisk smelting for å kunne relatere denne til endringa i breens temperatur.

Resultatene viser at det er god sammenheng mellom forskjellen på modellert og observert smelting, og endringa i kuldemagasinet. Energien som brukes til å varme opp snø og is til smeltepunktet tilsvarer smelting av omtrent 0,3 m is (vannekvivalent). Den gode sammenhengen mellom de nevnte størrelsene viser at metodene som benyttes i oppgaven er fruktbare når det gjelder studier av refrysingskomponenten av massebalansen på Svalbard.

Det argumenteres for at avrenninga fra Austfonna vil øke selv om den pågående klimaendringa bare skulle medføre økt vinter- og ikke sommertemperatur, fordi både størrelsen på kuldemagasinet og temperaturgradienten i isen da vil avta. Massebalansen for hele Austfonna beregnes ikke, men ser, på grunnlag av den målte massebalansen ved stakene, ut til å være klart negativ i balanseåret 04/05. Gjennomsnittlig spesifikk nettobalanse for Etonbreen i samme periode estimeres til -0,5 ±0,2 m og total nettobalanse til -0,4 ±0,1 km3.