Bruk av værdata i statistiske modeller for varsling av snøskred ved Strynefjellsveien

Abstract

En varslingsmodell har blitt utarbeidet for Sætreskardfjellet ved RV 15, Strynefjellsveien. Feltarbeid ble gjennomført vinteren 2002/03 der det ble logget snøtemperatur og gravd snøprofiler i ulike eksposisjoner og høydeintervaller. Snøen ble isoterm først i slutten av mars ved Fonnbu på 920 moh. Over 1000 moh. var det fortsatt temperaturer under 0 °C i hele snøpakka ved utgangen av mars. Snøprofilene ved Fonnbu viste store endringer mellom hver gang det ble gravd. Lagdelingen var vanskelig å kjenne igjen selv om snømengdene var stabile. I fjellsidene der profilene var mer spredt var det færre og mer homogene lag men likevel store forskjeller, både i snømengde hardhet og krystallform. Alle stabilitetstester som ble gravd gav få signaler om ustabile lag. Fraværet av skred indikerte at dette stemte, men så store variasjoner i snødekket gjør at en likevel ikke kan konkludere med at snødekket var stabilt over alt. Vær og skreddata fra NGI sin forskningsstasjon Fonnbu ble studert for vintrene 1989/90 til 1999/00. Det ble benyttet logistisk regresjon på datasettet som bestod av 25 skredobservasjoner og 105 kontrollhendelser. Dette er lite brukt i snøskredsammenheng tidligere. 17 ulike værfaktorer ble analysert. Tre modeller ble utarbeidet med ulikt antall faktorer. Den enkleste med kun to faktorer, 3-døgnsnedbør og maksimal vindkasthastighet siste døgn fikk akseptabel signifikanssannsynlighet (bedre enn 5 %). De to andre modeller gav for usikre verdier. Den enkleste modellen ble sammenlignet med nedbørsmodell basert på kumulativ sannsynlighetsfordeling av 3-døgnsnedbør. Korrelasjonen viste r2 på 0,82 og ved testing gjennom vinteren 1988/89 varslet begge modellene meget stor skredfare ved tre skred i Sætreskardfjellet. Det er likevel mange usikkerheter og muligheter til forbedring med en logistisk regresjonsmodell. Samtidig er det behov for mer data om snødekket og værdata fra løsneområdet.