Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:55:37Z
dc.date.available2013-03-12T08:55:37Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-05-15en_US
dc.identifier.citationPham, Anh Thu. Kjemiske og biokjemiske studier av den maliske medisinplanten Terminalia macroptera . Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12305
dc.description.abstractBlader fra den vest-afrikanske planten Terminalia macroptera ble ekstrahert suksessivt med diklormetan og metanol. Disse utgjorde råekstraktene, som var utgangspunkt for videre separasjon og fraksjonering ved hjelp av væske-væske ekstraksjon, kolonnekromatografi og tynnsjiktskromatografi. De isolerte forbindelsene ble strukturoppklart ved 1H-, 13C-, APT- og COSY NMR-spektroskopi. Shikimisyre, flavonoidglykosidene rutin og narcissin, og ellagitanninet corilagin ble isolert fra butanol-fasen av metanolråekstraktet. Fra etylacetat-fasen av metanolråekstraktet ble metylgallat og chebulinsyre trimetylester identifisert og strukturoppklart. Chebulinsyre trimetylester er ikke rapportert i litteraturen tidligere og er derfor et nytt stoff. De tidligere kjente stoffene er ikke tidligere rapportert i blader T. macroptera. Råekstraktene, utvalgte mellomfraksjoner og de isolerte forbindelsene ble testet for radikalscavengeraktivitet overfor radikalet DPPH. I tillegg ble de testet for hemming av xantin oxidase (XO) fra kumelk med hypoxantin som substrat. 15-lipoksygenasehemming ble utført på butanol- og etylacetat-fasen av metanolråekstraktet. De semipolare råekstraktene viste seg å ha høyere radikalscavengeraktivitet enn de polare ekstraktene. Etylacetat- og butanol-fasen av metanolråekstraktet hadde høyest aktivitet, mens det upolare diklormetanråekstraktet var tilnærmet inaktivt. Den samme trenden ble sett ved xantin oksidasehemming. Alle renstoffene unntatt shikimisyre viste radikalscavengende aktivitet. I den etnofarmakologiske studien beskrevet i del 2, ble totalt 78 healere fra tre forskjellige geografiske områder intervjuet om sin bruk av planten Terminalia macroptera. 86 % av healerne brukte planten i sin praksis, og de hyppigst nevnte indikasjonsområdene var sår, infeksjoner, smerte, hoste og tuberkulose. Rot og stammebark var de mest anvendte plantedelene, men dette varierte i forhold til ulik geografisk område. Plantematerialet ble ofte tilbredt i form av et dekokt, som i de fleste tilfeller skulle drikkes, brukes til dampbad eller appliseres lokalt på de områdene som skulle behandles.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectfarmakognosi etnofarmakologi urtemedisin legeplanter Malien_US
dc.titleKjemiske og biokjemiske studier av den maliske medisinplanten Terminalia macroptera : Etnofarmakologiske studier i Malien_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-08-04en_US
dc.creator.authorPham, Anh Thuen_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Pham, Anh Thu&rft.title= Kjemiske og biokjemiske studier av den maliske medisinplanten Terminalia macroptera &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-22597en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo91894en_US
dc.contributor.supervisorKarl Egil Malterud, Berit Smestad Paulsen, Drissa Dialloen_US
dc.identifier.bibsys092873499en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12305/1/Pham_Anh_Thu_masteroppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata