Nevrokjemiske undersøkelser av to dyremodeller for ADHD : Måling av reseptorbinding og monoaminnivåer i hjernen

Abstract

Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) er en forstyrrelse som kjennetegnes av manglende oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. ADHD rammer i størst grad barn, men mange av barna som er rammet av forstyrrelsen vil også oppleve hemmende symptomer som voksne. Forstyrrelser i regulering av dopamin- og noradrenalinbaner ser ut til å være en sentral del av patofysiologien ved ADHD. Andre nevrotransmittersystemer er imidlertid også foreslått å kunne spille en rolle i utviklingen av sykdommen.

I denne oppgaven ble to ulike dyremodeller for ADHD – SHR- og ADD-rotter – sammenlignet med kontrolldyr (WKY) i forsøk på å finne mulige årsaker til atferdsforstyrrelsene man observerer ved ADHD. De tre rottemodellene ble sammenlignet med hensyn på nikotin- og NMDA-reseptorbinding (glutamatreseptor) i cerebrum og hippocampus. Monoaminnivåer i striatum hos SHR-rotter ble også sammenlignet med kontrolldyr (WKY). Monoaminnivåer i striatum ble dessuten undersøkt hos SHR- og WKY-rotter etter eksponering for miljøgiften PCB 153.

Det ble funnet signifikant lavere binding til α4β2-nikotinreseptorer i cerebrum og hippocampus hos SHR-rotter sammenlignet med både WKY- (kontrolldyr) og ADD-rotter. Det ble også funnet signifikant lavere binding til α7-nikotinreseptorer i cerebrum hos SHR sammenlignet med WKY og ADD, men ikke i hippocampus. Det var kun signifikante forskjeller mellom WKY- og ADD-rotter når det gjaldt binding til nikotinreseptorer av α7-subtypen i cerebrum. ADD hadde signifikant høyere binding enn WKY. Denne oppgaven avdekket ingen signifikante forskjeller i binding til glutamatreseptorer av NMDA-typen mellom WKY-, ADD og SHR-rotter, verken i cerebrum eller i hippocampus.

Ved sammenligning av monoaminnivåer i striatum hos SHR- og kontrollrotter (WKY), ble det funnet signifikant høyere 5-HIAA/serotonin-ratio hos ueksponerte SHR sammenlignet med ueksponerte WKY. Dette kan tyde på høyere serotoninturnover i striatum hos SHR-rottene. Det var dessuten en tendens til lavere nivåer av dopamin hos SHR sammenlignet med WKY. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom PCB 153-eksponerte og ueksponerte WKY-rotter eller mellom PCB 153-eksponerte og ueksponerte SHR-rotter når det gjaldt monaminnivåer eller metabolitt/monoamin-ratioer i striatum. Det var imidlertid en tendens til høyere dopaminnivåer hos de PCB 153-eksponerte rottene sammenlignet med kontrollrottene både for SHR-rottene og WKY-rottene.