Abstract
Tradisjonell medisin er en svært viktig del av helsetilbudet i Mali og mange andre land verden over. Tradisjonelle healere innehar stor kunnskap om bruk av tradisjonell medisin, som er tillært og nedarvet fra generasjon til generasjon. Terminalia macroptera (Guil. & Perr.) har tradisjonelt blitt brukt til behandling av blant annet indre og ytre sår, hoste og soppinfeksjoner. Polysakkarider fra planter har i studier vist immunmodulerende effekt i biologiske systemer. Det var derfor interessant å teste den biologiske aktiviteten til polysakkarider fra Terminalia macroptera (Guil. & Perr.)
Tørkede pulveriserte blader fra Terminalia macroptera (Guil. & Perr.) ble ekstrahert med organiske løsemidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Plantematerialet ble ekstrahert med 50 % etanol for å fjerne lavmolekylære forbindelser som er litt vannløselige, og råekstraktet TMERÅ forelå. Ved vannekstraksjon ved 50 °C og 100 °C ble polysakkarider isolert i råekstraktene TM50WRÅ og TM100WRÅ. Råekstraktene ble renset opp ved hjelp av ionebytterkromatografi til de nøytrale fraksjonene TMEN, TM50WN, TM100WN og de sure fraksjonene TMES1, TM50WS1, TM0WS2 og TM100WS1. TM50WS1 og TM100WS1 ble enzymatisk degradert med endo-polygalakturonanase og etterfølgende separasjon ved hjelp av Bio-gel P-30 gav fraksjonene TM50WS1GalI og TM100WS1GalI.
Monosakkaridsammensetningen ble bestemt etter metanolyse, etterfulgt av TMS-derivatisering og GC-analyse. Bindingsforhold ble bestemt etter karboksylsyrereduksjon, metylering, hydrolyse, reduksjon, acetylering og GC-MS analyse. Molekylvektsdistribusjonen ble bestemt ved FPLC. Den biologiske aktiviteten ble testet ved hjelp av komplementfikseringstesten, indusering av B-celleproliferasjon og måling av NO-frigjøring fra makrofager.
Nesten alle fraksjonene inneholder arabinose, rhamnose, galaktose og galakturonsyre, som er monosakkarider man finner mye av i pektintype polysakkarider. TM100WN skiller seg ut, denne fraksjonen inneholder verken rhamnose eller galakturonsyre.
Nærmere undersøkelse av bindingsforholdene i råekstraktene, og fraksjonene som har blitt renset opp ved hjelp av ionebytterkromatografi, indikerte tilstedeværelse av forskjellige pektinstrukturer. De undersøkte fraksjonene inneholdt en stor andel terminalt bundet sukker, noe som indikerer en høy andel forgrenede pektiner. Alle fraksjonene, utenom TM100WN inneholder 1→4 og/eller 1→3,4,6 bundet galaktose, som indikerer at disse fraksjonene inneholder arabinogalaktan type I.
(AG-I) 1→3, 1→6 og 1→3,6 bundet galaktose indikerer innhold av arabinogalaktan type II (AG-II) i prøvene. Alle fraksjonene utenom TM100N inneholder disse bindingstypene. TM100RÅ inneholder bare spor av disse bindingstypene. Innholdet av AG-II i TM50WS1 og TM100WS1 har blitt bekreftet i Yariv-testen. Ut fra bindingsanalysen og Yariv-testen ser TM50WS1 ut til å være fraksjonen med størst andel AG-II.
TMEN, TMES1, TM50WRÅ, TM50WS1, TM50WS2, TM100WRÅ og TM100WS1 inneholder både 1→2 bundet rhamnose og 1→4 bundet galakturonsyre, som er bestanddeler i hovedkjeden til rhamnogalakturonan I (RG-I). Etter enzymatisk degradering er andelene rhamnose og galakturonsyre i de enkelte fraksjonene, TM50WS1GalI og TM100WS1GalI, tilnærmet like store. Dette kan tyde på at det er blitt isolert områder med rhamnogalakturonan I, hvor hovedkjeden består av alternerende α-1→2-L-rhamnose og α-1→4-D-galakturonsyreenheter.
Molekylvekstdistribusjonen til TM50WS1, TM50WS1GalI, TM100WS1 og TM100WS1GalI er polydispers.
Alle råekstraktene, samt TMEN og TMES1 har vist større aktivitet enn den positive kontrollen PM II i to gjennomføringer av komplementfikseringstesten. I tillegg har TM50WN, TM50WS1, TM100N og TM100WS1 vist større aktivitet enn PM-II i en gjennomføring av komplementfikseringstesten. Enzymdegradering av TM100WS1 til TM100WS1GalI øker aktiviteten i komplementfikseringstesten, mens enzymdegradering av TM50WS1 til TM50WS1GalI gir tilnærmet lik aktivitet.
Alle råekstraktene og fraksjonene som har blitt renset opp ved hjelp av ionebytterkromatografi viser større evne enn medium til å indusere B-celleproliferasjon. TMERÅ, viser den aller største evnen til å indusere B-celleproliferasjon, etterfulgt av TMES1, TM100WS1, TM100WN og TMEN, som alle viser større evne enn de positive kontrollene, LPS og PMII, til å indusere B-celleproliferasjon.
TM100WS1, TM100WN, og TMES1 stimulerer makrofager til å frigjøre mer NO. Denne responsen er doseavhengig. 100μg/ml og 10 μg/ml TM100WS1 stimulerer til størst frigjøringen av NO, en frigjøring som er større enn det 100μg/ml av de positive kontrollene stimulerer til.
78 tradisjonelle medisinmenn i Siby-, Bandiagara- og Dioïlaområdet ble intervjuet om bruken av Parkia biglobosa og Terminalia macroptera. 74 healere brukte Parkia biglobosa i sin praksis. De hyppigste indikasjonene var diverse sår, diverse smerter og migrene/hodepine. 67 healere brukte Terminalia macroptera i sin praksis. De hyppigst nevnte indikasjonene var diverse sår, hoste og diverse smerte.