Postoperativ variasjon i morfins virkning etter hysterektomi

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og mål: Morfindosen som trengs for adekvat smertelindring varierer fra person til person. Det har i lang tid vært kjent at menn og kvinner opplever smerten forskjellig, samt responderer ulikt på enkelte analgetika. Nyere forskning tyder på at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan ha en modulerende effekt på smerteopplevelsen. Det er vist at kvinners følelse av smerte varierer under menstruasjonssyklusen. Hensikten med denne studien var å undersøke om østrogennivå hos kvinner som opplever postoperativ smerte, kan være en forklaringsfaktor på den interindividuelle variasjonen i morfindose som trengs for å oppnå smertelindring.

Rollman fremla i 1979 en teori om at personer som har erfart sterke smerter tidligere i livet vil være mer konservative i sin nåværende smerteangivelse. Fødsel karakteriseres som den mest smertefulle begivenheten i en kvinnes liv. I denne studien var formålet å undersøke om tidligere fødselssmerte kan ha en modulerende effekt på smerteopplevelsen senere i livet

Metode: 75 pasienter planlagt til non-malign abdominal hysterektomi med postoperativ PCA (pasient-kontrollert analgesi) morfin, ble inkludert i studien. Det ble gjort registreringer på pre-per- og postoperativ medikasjon, inklusive nøyaktig morfinforbruk. Blodprøver for hormonmålinger av østrogen og progesteron ble tatt pre-og postoperativt. Det ble i tillegg registrert smerteanamnese ved tidligere fødsler. Subjektive målinger på smerte ble utført med 11-punkts nummerisk måleskala (NRS). Morfin og metabolitter målt i serum ble kvantifisert ved en validert LC-MS-MS metode.

Resultater: Det ble observert en betydelig interindividuell variasjon i administrert morfindose under den postoperative registreringsperioden. Registrerte NRS-smertemålinger viste også store forskjeller mellom pasientene. Resultatene indikerer at premenopausale kvinner brukte nesten dobbel så stor morfindose som postmenopausale kvinner. Kvinner som hadde angitt smerte under fødselen som mild/moderat (smerte ≤ 6) brukte nesten 50 % lavere morfindose enn kvinner som hadde angitt fødselssmerten som sterk (smerte ≥ 7).

Konklusjon: Ut fra registreringer i denne studien som er basert på et meget homogent pasientmateriale, er det en indikasjon for at kvinner som administrerer høye doser morfin i postoperativ periode gjør det på grunn av høyere smertefølsomhet og/eller lavere morfinfølsomhet sammenlignet med kvinner som administrerer lavere morfindoser. Det ble vist at østrogen kan forklare noe av doseforskjellen. For å bekrefte om nivå av kvinnelige kjønnshormoner har en sikker smertemodulerende effekt i forhold til administrering av morfin i en postoperativ fase, er det nødvendig med flere studier. Kvinner som hadde opplevd sterke smerter ved fødsel viste en tendens til tilsvarende høy smerteopplevelse etter et senere kirurgisk inngrep.

Abstract Background and aim: The dose of morphine that is required to achieve good pain relief varies from one person to the other. It has long been known that men and women experience pain and respond to some analgesics differently. Recent studies indicate that the female hormone oestrogen might have a modulating effect on the perception of pain. It is also shown that women s sense of pain varies during the menstruation cycle. The purpose of this study was to investigate if the level of oestrogen in women experiencing postoperative pain could be an explanatory variable to the individual variation in morphine needed to achieve pain relief.

Rollman (1979) presented a theory about people that have experienced intensive pain earlier in life would be more conservative in their present pain perception. Giving birth is characterized as the most painful incident in a woman s life. In this study, the aim was to investigate if previous pain associated with births could have a modulating effect on pain perception later in life.

Method: 75 patients scheduled for non-malign abdominal hysterectomy with postoperative PCA (patient-controlled analgesia) morphine, were included in the study. There were done registrations on pre-per- and postoperative medication, inclusive exact morphine consumption. Blood samples for hormone measures of both oestrogen and progesterone were taken pre- and postoperative. Pain anamneses during previous births were also documented. Subjective measures on pain were conducted with 11- points numeric rating scale (NRS). Morphine and metabolites measured in serum were quantified by a validated LC-MS-MS method.

Results: During the postoperative period, a considerable individual variation in administrated morphine dose was observed. Large differences in NRS- pain measures between the patients were also found. The results indicate that premenopausal women used nearly twice as large dose of morphine as postmenopausal women. Women who described pain during previous childbirth as mild/moderate (pain ≤ 6), used nearly 50 % less morphine than women who reported strong pain when delivering (pain ≥ 7).

Conclusion: This study indicates that women administrating high doses of morphine in the postoperative period, compared to women who administrate lower doses of morphine, do so because of higher sensitivity to pain and/or lower sensitivity to morphine. However, it is important to note that these results are based on very homogenous data. It was found that oestrogen can explain some of the difference in morphine dose. To confirm if level of female hormones have a certain pain-modulating effect in administrating morphine postoperative, further studies are needed. Women, who had experienced strong pain when giving birth, showed a tendency to correspondingly strong pain following a later surgical operation.