Abstract
Epidemiologiske studier har vist at ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan redusere risikoen for å utvikle kreft, spesielt kreft i tykktarm. Mange studier viser at de antiproliferative effektene til NSAIDs ikke kan forklares utelukkende ved inhibering av enzymet cyklooksygenase (COX), da disse effektene også forekommer i celler som ikke uttrykker COX. Mange alternative mekanismer har derfor vært foreslått, blant annet at NSAIDs uttøver effekter via peroksisom-proliferator-aktiverte reseptorer (PPARs). Hovedmålet med denne oppgaven var å undersøke ulike NSAIDs med hensyn på aktivitet på PPARγ, i kreftceller isolert fra tykktarm. Det ble også undersøkt om NSAIDs har effekter på ekspresjon av ulike proteiner som i litteraturen er beskrevet å være regulert av PPARγ-agonister, men der det ikke er avklart om dette skyldes en direkte PPARγ-reseptormediert effekt.
Cellelinjene HT 29 og HCT 116 ble transfektert med et PPAR-responsivt-element (PPRE)-konstrukt forbundet med en luciferasereporter. Cellene ble deretter behandlet med rosiglitazon, en anerkjent PPARγ-agonist, og ulike NSAIDs, og reseptoraktivering ble detektert i et luciferaseassay. I tillegg ble ekspresjon av ulike proteiner etter stimulering med PPARγ-agonist og NSAIDs, detektert ved henholdsvis Western blotting og cAMP-assay. Proteinene som ble undersøkt var PTEN, COX-2 og 15-hydroksyprostaglandin dehydrogenase (15-PGDH), samt ekspresjon av EP2-reseptorer målt ved PGE2-stimulert cAMP-produksjon.
Resultatene fra transfeksjonsforsøkene var lite reproduserbare og det var også tydelige tegn på cytotoksisitet ved stimulering med NSAIDs. Sulindaksulfid var den eneste liganden som gav en doseavhengig respons på PPARγ-aktivering, imidlertid var de høyeste konsentrasjonene som ble benyttet for øvrig svært cytotoksiske. I HT 29 cellelinjen førte stimulering med rosiglitazon og indometacin til redusert ekspresjon av PTEN, mens nivået av PTEN ble svakt oppregulert i HCT 116 cellene. Ekspresjonen av COX-2 ble oppregulert i HT 29 celler, det samme ble nivået av 15-PGDH i disse cellene. I HCT 116 cellene ble det imidlertid ikke funnet noen endring i ekspresjon av 15-PGDH etter behandling med rosiglitazon og indometacin. Ekspresjon av EP2-reseptorer ble nedregulert ved stimulering med disse ligandene målt ved ett-punktsbestemmelse, mens effekten fremkom enda tydeligere i dose-responsforsøk.
På bakgrunn av funnene i denne oppgaven kan det konkluderes med at NSAIDs kan uttøve noen av sine effekter via PPARγ. Det er likevel et faktum at effekter av NSAIDs på PPARγ kun opptrer ved høye konsentrasjoner som tydelig er cytotoksiske. Effekter ved lavere konsentrasjoner kunne ikke detekteres i metodene som er benyttet i denne oppgaven.