Struktur – og aktivitetsstudier av polysakkarider fra Opilia celtidifolia - en medisinplante fra Mali : Etnofarmakologiske studier i Mali

Abstract

Opilia celtidifolia (Guill. & Perr.) er en malisk medisinplante med utstrakt tradisjonell bruk, blant annet mot malaria, innvollsorm, som sårhelende og apetittøkende. Dekokt av bladene er en mye brukt tilberedelsesmåte og denne drikkes. Det er sannsynlig at planten kan ha immunmodulerende effekt. Et stort antall polysakkarider fra planter har i studier vist effekt i biologiske systemer, som blant annet komplementsystemet. Målet med denne oppgaven har vært todelt. Det skulle utføres studier på polysakkarider isolert fra planten, med hensyn til karbohydratinnhold, strukturer og aktivitet i biologiske systemer relatert til immunsystemet. Videre skulle det gjennomføres etnofarmakologiske studier i Mali, der healere skulle intervjues vedrørende den tradisjonelle medisinske bruken av planten. Dette arbeidet er et ledd i å øke sikkerheten rundt tradisjonell medisinbruk i Mali. Råekstraktet OC50 fra bladene til Opilia celtidifolia ble renset på Bio-Gel® P6 DG. Det ble videre separert på DEAE Sepharose® Fast Flow. Dette resulterte i de sure fraksjonene OC50S1 og OC50S2. Separasjon etter molekylstørrelse ble gjort ved gelfiltrering på Sephacryl™ S-400 HR. Dette gav fire fraksjoner; OC50S1.1, OC50S1.2, OC50S2.1 og OC50S2.2. Fraksjonen OC50S1.2 ble enzymatisk degradert først ved hjelp av arabinofuranosidase, deretter galaktosidase. Separering på Bio-Gel® P30 gav fire fraksjoner; OC50S1.2.H, OC50S1.2.L, OC50S1.2.H.H og OC50S1.2.H.L. Monosakkaridsammensetningen til samtlige fraksjoner ble bestemt ved metanolyse, TMS-derivatisering og GC-analyse. Bindingsforholdene ble undersøkt ved hjelp av karboksylsyrereduksjon, metylering, hydrolyse, reduksjon, acetylering og etterfølgende GC-MS-analyse. Resultatene fra disse forsøkene viste et betydelig innhold av arabinose og galaktose, med mange forgrenings-punkter. Det ble undersøkt for innhold av proteiner og forestrede grupper. OC50S1.1 og OC50S1.2 inneholder sannsynligvis både arabinaner, arabinogalaktaner av både type I og II, i tillegg til rhamnogalakturonan I. Strukturene man ser er typiske for ”hårete” områder av pektiner. Fucose og xylose kan komme fra substituenter i sidekjedene i RG-I. Fraksjonene inneholder mannose og dette er ingen naturlig bestanddel i RG-I. Dette kan indikere innhold av hemicellulose av typen glukomannaner. 9 Forbindelsene ble undersøkt med hensyn til immunmodulerende effekt ved komplementfiksering og makrofagaktivering. Man ser i alle forsøkene høyest effekt ved fraksjonene fra DEAE Sepharose® Fast Flow. Mye av effekten ser ut til å være bevart også for fraksjonene fra Sephacryl™ S-400 HR og de enzymdegraderte fraksjonene. Evne til B-celleproliferasjon ble undersøkt for fraksjonene fra DEAE Sepharose® Fast Flow og Sephacryl™ S-400 HR. Tidligere forskning på polysakkarider indikerer en mulig sammenheng mellom evne komplementfiksering og B-celleproliferasjon. Dette synes å være tilfelle også i disse studiene. Alle fraksjonene har evne til å stimulere B-celleproliferasjon ved de høyeste konsentrasjonene med prøveløsning, men ikke så mye som den positive konstrollen LPS.