En økonomisk vurdering av Haemophilus influenzae type b (Hib) vaksine før og etter introduksjonen i 1992

Abstract

Haemophilus influenzae førte i årene frem til 1992 at omtrent 150 barn i aldersgruppen under fem år trengte behandling for alvorlige sykdommer pr år. De fleste av disse fikk meningitt. Meningitt forårsaket av H. influenzae kan føre til hørselskader, ulike grader av funksjonshemminger og død. Foruten store kostnader i å behandle disse sykdomstilfellene førte komplikasjoner og ettervirkninger av sykdommen til de største utgiftene. I 1992 ble det innført en konjugatvaksine mot bakterien etter lovende resultater fra andre land. Som en følge av denne vaksinen har det de siste åtte årene vært en forekomst på 1-3 systemiske sykdommer pr år forårsaket av Haemophilus influenzae type b (Hib) blant barn i Norge under fem år.

Journaler fra Hib-syke barn innlagt på Ullevål universitetssykehus som var rammet av meningitt i tidsperioden 1986-2001 ble gjennomgått som en bakgrunn for økonomiske beregninger og resistensbestemmelse. Ønsket om kostnadseffektivitet sammen med det menneskelige hensyn lå til grunn ved innføringen av vaksinen. Det ble utført en kostnad-effekt-analyse for å sammenligne de faktiske kostnadene før og etter vaksineinnføringen. Resistensutviklingen før og etter innføringen av Hib-vaksinen ble gjennomgått for å finne en resistenstendens. Resistenstester av 73 Hib-bakteriestammer fra Folkehelseinstituttet og UUS, utført av hovedfagsstudent Katherine Wendelbo, ble sammenlignet med andre resistensstudier fra Norge og Europa.

Beregningene viste at samfunnet sparer i underkant 125 millioner NOK pr år ved å inkludere Hib-vaksinen i barnevaksinasjonprogrammet. Utgiftene i 2007-kroner for behandling og støttetiltak var i overkant 120 millioner NOK pr år før vaksinen. Indirekte kostnader utgjorde ca 15 millioner NOK. De totale utgifter i dag forløper seg til overkant av 12 millioner NOK. Allikevel det viktigste i en sosial sammenheng er økt livskvalitet og færre lidelser for barn og pårørende i form av reduserte sykdomsforekomster. Det er totalt en liten økning av β-laktamaseproduserende Hib-stammer i Norge de siste årene, trolig som et resultat av den generelle antibiotikaforskrivningen. Undersøkelsene av bakteriestammene indikerte en økning av resistens mot ampicillin, trimetoprim-sulfametokazol og kloramfenikol.