| dc.description.abstract | Sammendrag
Salvie, Salvia officinalis L. er en plante som opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet. Den har siden oldtiden blitt anvendt til å kurere mange forskjellige lidelser som halsbetennelse, munnsår, tannkjøttbetennelse, svettetokter, dårlig fordøyelse m.m. Dessuten er planten mye brukt som krydder i mat eller som konserveringsmiddel for å hindre vekst av mikroorganismer og oksidering av fettholdige matvarer. Det er den overjordiske delen av planten, og spesielt bladene som anvendes. Det er antatt at salviens egenskaper blir påvirket av blant annet vekstforholdet. Derfor ble det i den eksperimentelle delen av oppgaven anvendt to salviekrydder av merkene ”Santa Maria” og ”Jasmin”, og en økologisk dyrket salvie.
I den eksperimentelle delen av oppgaven ble den tørkede overjordiske delen til salvie, S. officinalis, ekstrahert med diklormetan og deretter med metanol. Utbyttet til diklormetanekstraktene var for kryddersalvie fra ”Santa Maria” og ”Jasmin”, og økologisk salvie henholdsvis 9.3, 8.7, og 8.7 prosent av plantematerialet. For metanolekstraktene var ekstraktutbyttet til kryddersalvie fra ”Santa Maria” og ”Jasmin”, og økologisk salvie henholdsvis 12.1, 12.2, og 13.1 prosent av plantematerialet.
Diklormetanekstraktet til økologisk dyrket salvie ble separert, og forbindelser isolert med normalfase kolonnekromatografi. Strukturen til de isolerte forbindelsene ble forsøkt oppklart ved 1H- og 13C-NMR-spektroskopi. Antioksidantaktivitet ble testet med hensyn til 1,1-difenyl-2-picrylhydrazyl (DPPH)- radikalscavenging, og 15-lipoksygenasehemmende aktivitet ble testet på enzymet 15-LO (15-lipoksygenase) fra soyabønner.
Metanolekstraktene viste høyere aktivitet enn diklormetanekstraktene i radikalscavenging, mens diklormetanekstraktene viste seg å være mer aktive som 15-LO-hemmere. Blant metanolekstraktene var økologisk salvie mest aktiv som radikalscavenger med IC50-verdi på 17.9 ± 0.4 µg/ml. Den mest aktive 15-LO-hemmer blant diklormetanekstraktene var kryddersalvie fra ”Santa Maria” med IC50-verdi på 33.0 ± 6 µg/ml. Fraksjonene til diklormetanekstraktet til økologisk salvie ble testet på radikalscavenging, og fraksjon 13 viste høyest aktivitet med IC50-verdi på 17.2 ± 0.4 µg/ml.
Manool ble isolert fra diklormetanfraksjonen til økologisk salvie og identifisert ut fra NMR-spektra.
Av helsemessige årsaker kunne det eksperimentelle arbeidet med salvie ikke fullføres, derfor ble oppgaven omformulert og gjort om til en litteraturstudie som belyser salviens biologiske og medisinske egenskaper basert på vitenskapelige undersøkelser.
Salvie som er en velkjent krydder- og medisinplante har blitt relativt godt undersøkt vitenskapelig. Både den kjemiske sammensetningen, biologiske og farmakologiske effekter til salvie har blitt undersøkt i mange studier. Fra en rekke studier er det rapportert at fenoliske forbindelser som rosmarinsyre, carnosol og carnosinsyre er ansvarlige for antioksidantaktiviteten til salvie. Den antimikrobielle aktiviteten til salvie er knyttet til komponentene i den eteriske oljen, og det er mye som tyder på at aktiviteten skyldes synergisme blant komponentene. Salvieekstrakt har vist antiinflammatorisk aktivitet i en rekke studier, og det er antatt at ursolsyre, oleanolsyre, carnosol, carnosinsyre og rosmarinsyre er aktive komponenter. Både den eteriske oljen og ekstraktet til salvie har vist anticholinesterase aktivitet. Antioksidant-, antiinflammatorisk- og anticholinesterase aktivitet er antatt å være relevante i behandling av Alzheimers sykdom. Det har blitt gjort en klinisk undersøkelse på salvieekstrakt i behandling av pasienter med mild til moderat Alzheimers sykdom, og resultatet var lovende. Salvieekstrakt har dessuten vist antihyperlipidemi aktivitet, antiproteaseaktivitet, hepatoprotektiv aktivitet, antimutagen aktivitet, hypoglykemisk aktivitet, antihypertensiv aktivitet, antispasme aktivitet, immunomodulerende aktivitet. Ekstraktet er også rapportert å ha angstløsende og sedative egenskaper.
Den eteriske oljen til salvie inneholder mye ?-thujon og kamfer, som er rapportert å være toksiske ved peroralt inntak. ?-Thujon i høye doser kan fremkalle konvulsjoner. Det er dessuten rapportert å stimulere musklene i uterus og fremkalle abort. Inntak av kamfer i doser mellom 50 og 150 mg/kg kan være dødelig som følge av koma og respirasjonsstans.
Det er mange faktorer som kan påvirke den kjemiske sammensetningen til salvie, og fra en rekke studier er det rapportert at variasjoner i individer, kjemotyper, plantedeler, årstider og steder er av betydning. En del studier har vist at in vitro kulturer kan være et godt alternativ til produksjon av fenoliske antioksidanter fra salvie, fordi tilsetning av veksthormoner og miljøfaktorer som temperatur, lys og atmosfærisk sammensetning lett kan kontrolleres. | nor |