| dc.description.abstract | Bakgrunn
En løpende overvåking av forgiftningsmortalitet på nasjonalt nivå, er viktig for at helsemyndighetene skal kunne sette i verk relevante forebyggende tiltak, samt forbedre behandling av og kompetanse om forgiftninger.
Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en nasjonal oversikt over mortalitet av forgiftninger i Norge i perioden 1969-2004, basert på foreliggende opplysninger i det nasjonale Dødsårsaksregisteret. Følgende spørsmål ble besvart basert på registerdata: hvordan har forgiftningsmønsteret endret seg over tid, og var det forskjeller med hensyn til kjønn, aldersgrupper, bostedsfylke og dødssted (i eller utenfor sykehus)? Hvilke ytre skadeårsaker (dvs. ulykke, drap, selvmord eller annen ytre omstendighet) og eventuelt andre årsaker lå til grunn for dødsfallene? Hvilke forgiftningsagens ble benyttet ved forgiftninger med dødelig utgang?
Materiale og metode
Anonymisert statistikk over forgiftningsdødsfall i Norge for perioden 1969-2004 ble innhentet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, som har en registerkopi av Dødsårsaksregisteret. Statistikken omfattet alle tilfeller hvor forgiftning var registrert som underliggende dødsårsak hos personer registrert bosatt i Norge på dødstidspunktet.
Resultater og konklusjon
Mortalitet av forgiftninger i Norge har økt jevnt i perioden 1969-2004. I årene 1969-1971 var det gjennomsnittlig 5,1 personer som døde av forgiftning per 100 000 innbyggere. I årene 2002-2004 hadde den gjennomsnittlige mortalitetsraten økt til 14,8. Forholdet mellom menn og kvinner har vært omkring 3:1 gjennom hele undersøkelsesperioden.
Blant barn under 14 år har det vært få (n = 41) forgiftningsdødsfall i perioden 1969-2004. I de første årene var det overvekt av forgiftningstilfeller i denne aldersgruppen, og ingen dødsfall ble registrert i årene 1981-1983. Blant kvinner ≥14 år var dødeligheten høyest i aldersgruppen 25-64 år. Blant menn ≥14 år var det derimot relativt små forskjeller mellom aldersgruppene 25-64 og ≥65 år, med unntak av perioden 1999-2004.
Det har vært en økning av forgiftningsdødelighet i alle fylkene. Av fylkene har Oslo hatt den klart høyeste dødelighet i undersøkelsesperioden. I årene 1986-2004 fant 75 % av forgiftningsdødsfallene sted utenfor sykehus.
Dødelighet knyttet til psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer har økt jevnt i perioden 1969-2001 (fra 0,9 dødsfall per 100 000 innbyggere i perioden 1969-1971 til 11,4 dødsfall per 100 000 innbyggere i perioden 1999-2001), men en kraftig reduksjon kan ses fra perioden 1999-2001 til perioden 2002-2004 (6,4 dødsfall per 100 000 innbyggere). I de samme 3-årsperiodene var det en tilsvarende økning av dødelighet knyttet til ytre skadeårsak. Det var dobbelt så mange dødsfall på grunn av ytre skadeårsak i perioden 2002-2004 som i perioden 1999-2001.
Gjennom hele undersøkelsesperioden var mortalitetsrater angående forgiftningsulykker lavere enn rater angående selvmord og villet egenskade, med unntak av årene 2002-2004. I alt 16 forgiftningsdødsfall skjedde på grunn av drap, og det ble registrert 397 dødsfall hvor det var uklart om forgiftningen skyldtes ulykke eller var påført med hensikt.
Dødelighet relatert til misbruk/overforbruk av opioider har økt jevnt fra 1969 til 2001, fra 4 dødsfall i perioden 1969-1971 til 118 dødsfall i perioden 1999-2001. Opioiddødsfallene ble firedoblet fra årene 1999-2001 til årene 2002-2004. Dødeligheten av barbiturater var høy i begynnelsen av perioden (59 dødsfall i perioden 1969-1971), men den har avtatt mye i de siste årene (6 dødsfall i perioden 1999-2001). Det var 33 dødsfall på grunn av antidepressiva i perioden 1969-1971. I midten av undersøkelsesperioden var det en topp på dødelighet som følge av denne legemiddelgruppen. I dag er nivået omtrent det samme som i begynnelsen av perioden. Dødelighet av karbonmonoksid har variert. Flest dødsfall ble registrert i 1980- og 1990-årene. Antall dødsfall relatert til alkohol (etanol) var stabil mellom 1969 og 1995, men dødeligheten har redusert kraftig fra 1996 (fra 171 dødsfall i perioden 1993-1995 til 40 dødsfall i 1996-1998).
Fra 1969 til 2004 ble det registrert en tredobling av forgiftningsmortaliteten. Økningen er knyttet til økt bruk av rusmidler, spesielt heroin. Det finnes for det meste bare data om forgiftningsagens på gruppenivå i sykdomsklassifikasjonen (ICD). Følgelig finnes ikke detaljert agensinformasjon i Dødsårsaksregisteret. Innføring av et bedre og mer detaljert kodeverk og/eller registrering av tilleggskoder som ATC-koder for legemidler, kan gi mer spesifikke opplysninger om forgiftningsagens i Dødsårsaksregisteret og andre registre. Spesifisering av forgiftningsagens er viktig for at helsemyndighetene skal kunne sette i verk relevante forebyggende tiltak. | nor |