Abstract
Første del i denne oppgaven tar for seg struktur- og aktivitetsstudier av polysakkarider fra Glinus
oppositifolius, hvor arbeidet er blitt utført på en slik måte at det er enkelt å sammenligne resultatene
med tidligere utført arbeid på samme plante av Inngjerdingen (2007), hvor pektinfraksjonene GOA1
og GOA2 ble isolert. Andre del tar for seg en etnofarmakologisk studie utført i områdene rundt Dioila
og Koutiala i Mali i mars/april 2007.
Utgangspunktet for analyser av polysakkarider fra G. oppositifolius var et vann-ekstrakt isolert av
Inngjerdingen. Dette materialet ble videre applisert på en ionebytterkolonne type DEAE Sepharose fast
flow. Det var ikke mulig å dele pektinmaterialet i flere fraksjoner, derfor fulgte videre separering på en
gelfiltreringskolonne type Sephacryl S-200. Dette resulterte i to sure fraksjoner, GA1 og GA2. Ettersom
det kun ble detektert en topp etter ionebytter, hvor det i tidligere studier har blitt oppdaget to, gav
dette en teori om fytokjemiske ulikheter i de forskjellige batchene av plantemateriale. Hovedfraksjonen
GA1 ble så degradertmed endo-1,4alfa-D-polygalakturonase (pektinase). Etter degradering og separasjon
på gelfiltreringskolonne type Bio–Gel P30 ble det isolert fire fraksjoner, GA1Fr1–4. Det ble tilsatt for
lite enzym ved førstegangstilsetting av pektinase. GA1Fr1 og GA1Fr2 ble derfor degradert en gang
til med samme enzym. I tillegg ble GA1Fr1 og GA1Fr2 ble degradert med alfa-arabinofuranosidase i
kombinasjon med pektinase. Det ble utført strukturoppklaring ved hjelp av metanolyse og GC/MS.
Resultater fra disse analysene indikerer en RG-I struktur med AG-II sidekjeder, og muligens også
arabinan-sidekjeder. Alle fraksjonene ble testet med tanke på biologisk aktivitet i to assay. GA1Fr1
viste potent antikomplementær effekt og et potensial til å kunne stimulere makrofager. Det ikke funnet
sub-akutte toksiske effekter in vivo etter oral administrering av pektinfraksjon GA, i konsentrasjon
200 mg/kg, over 21 dager.
I den etnofarmakologiske studien beskrevet i del 2 ble totalt 54 healere intervjuet om fem forskjellige
planter, Erythrina senegalensis, Opilia celtidifolia, Combretum glutinosum, Biophytum petersianum
and Syzygium guineense. De fire førstnevnte plantene var svært godt kjent for healerene, hvor de
hyppigst nevnte indikasjonsområder for var for de respektive plantene: Amenoré, innvoldsorm, gulsott/
malaria og malaria. Det ble utarbeidet en tabell på engelsk for alle resultatene vist i vedlegg
A.