| dc.description.abstract | Tradisjonell medisin er en svært viktig del av helsetilbudet i Mali og mange andre land verden over. Tradisjonelle healere har stor kunnskap om bruk av tradisjonell medisin som er tillært og overlevert gjennom generasjoner. Syzygium guineense (Willd.) DC er tradisjonelt brukt mot blant annet diaré, magesmerter og til sårheling. Det er sterke indikasjoner på at mange polysakkarider fra planter kan ha immunmodulerende effekt på mennesker. Screening-undersøkelser av S.guineense har blant annet vist effekt på humant komplementsystem og videre studier av struktur-aktivitetsforhold er derfor interessant.
Tørkete, pulveriserte blader fra S.guineense ble ekstrahert med organiske løsemidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Ved vannekstraksjon ved 50 °C og 100 °C ble polysakkaridene isolert i råekstraktene SgC50 og SgC100. Fraksjonene ble videre opprenset på Bio-Gel® P6 DC til Sg50 og Sg100. Videre opprensing ble gjort på DEAE Sepharose® Fast Flow til de sure fraksjonene Sg50A og Sg100A, samt den nøytrale fraksjonen Sg100N. Gelfiltrering på Sephacryl S-400 ble gjennomført for videre separasjon av fraksjonene. Dette ga Sg50A1, Sg50A2, Sg100A1, Sg100A2, Sg100A3 og Sg100N1. Sg50A1 og Sg100A1 ble enzymatisk degradert med endopolygalakturonanase og etterfølgende separasjon på PD-10-kolonne ga fraksjonene Sg50A1E og Sg100A1E.
Monosakkaridsammensetning ble bestemt ved metanolyse, TMS-derivatisering og GC-analyse. Bindingsforhold ble analysert ved karboksylsyrereduksjon, metylering, hydrolyse, reduksjon, acetylering og GC-MS-analyse. Molekylvektsdistribusjon ble bestemt ved FPLC. Analyse av metanol- og eddiksyreinnhold ved hjelp av HPLC. Aktivitet i biologiske systemer ble undersøkt ved komplementfikseringstest og måling av NO-utskillelse fra makrofager.
Alle sure fraksjoner inneholdt typiske pektiske monosakkarider. Disse fraksjonene hadde også mange forgreningspunkter som tyder på komplekse polysakkarider, med stor andel såkalte hårete områder.
Høy forekomst av Gal-enheter er sammen med terminal og 1,5 bundet Ara typisk for AG II og Sg50A1, Sg50A2, Sg100A1 og Sg100A3 inneholder trolig store og komplekse slike områder bestående av rhamnogalakturonanhovedkjeder med AG II-sidekjeder av nøytrale Gal- og Rha-enheter.
Flere av fraksjonene fra S.guineense viste likhetstrekk med B2IIc, en sur fraksjon isolert fra Bupleurum falcatum. Sg100A2 og Sg100A3, med svært høyt innhold av GalA og betydelige mengder Gal, Rha og Ara hadde flere likhetstrekk med B2IIc og har trolig langt større homogalakturonanområder enn de andre fraksjonene.
Sg100N1 inneholder trolig store arabinanområder som sannsynligvis er eller har vært bundet til galaktaner.
Sg50A hadde en heterogen molekylvektsdistribusjon bestående av to hovedfraksjoner distribuer rundt 548 kDa og 35,8 kDa. Sg100A var mer homogen og viste én klar topp i kromatogrammet distribuert rundt 45,9 kDa.
Bestemmelse av metanol- og eddiksyreinnhold for Sg50A og Sg100A viste et eddiksyreinnhold på henholdsvis > 16,5 % og > 1,2 % i forhold til totalt GalA-innhold. Metanolinnhold lot seg ikke bestemme da metoden viste seg uegnet.
Av råekstraktene viste SgC50 høyest aktivitet i komplementfikseringstesten, høyere enn PM II-standarden benyttet. Aktiviteten av SgC100 lot seg ikke skille fra PM II, selv om ICH50 var noe høyere enn for standarden. Dette var for øvrig samsvarende med aktivitet for Sg50A og Sg100A, der Sg50A viste betydelig høyere aktivitet enn PM II, mens Sg100A og Sg100N viste tydelig lavere aktivitet. Sg50A1, Sg50A2 og Sg100A1 viste høyere aktivitet i komplementfikseringstesten enn PM II og de andre fraksjonene etter gelfiltrering på Sephacryl S-400. Høyere aktivitet ble sett for Sg50A1 og Sg100A1 enn Sg50A2.
Både Sg50A og Sg100A viste tydelig doseavhengig aktivitet med hensyn til makrofagstimulering, Sg50A høyere enn Sg100A.
Fraksjonene Sg50A1 og Sg100A1 som gjennomgikk enzymatisk degradering med endopolygalakturonanase viste små endringer i monosakkaridsammensetning og bindingsforhold. Aktiviteten for begge fraksjoner sammenlignet med PM II i komplementfikseringstesten var lavere etter degradering.
45 healere i Kolokani- og Dioila-området ble intervjuet med hensyn til medisinsk bruk av S.guineense. I Kolokani var det kun to av 16 healere som brukte planten. Dekokt av blader ble brukt mot malaria, smerte og uvelhet. Rot var forsøkt brukt som afrodisium. I Dioila brukte 19 av 39 healere planten. Av 29 indikasjoner var sår, dermatose og malaria hyppigst nevnt. Blader var hyppigst brukt, foran stammebark og rot. | nor |