Fotokjemisk stabilitet av parenterale emulsjoner

Abstract

Parenterale emulsjoner krever svært god fysikalsk-kjemisk stabilitet. Preparatene kan ha lang administrasjonstid, opp til 48-timer. Lysbetingelser under oppbevaring og administrasjon kan derfor være svært viktig, men fotostabilitetstesting in-use er ikke omfattet av ICH Guidelines, Q1B (1996) fotostabilitetstesting av nye legemidler. I denne oppgaven ble bruksferdige parenterale emulsjoner studert, med fokus på emulsjonenes fotokjemiske stabilitet og fettsyreoksidasjon som mulig forløper for fysikalsk destabilisering. Utvalgte emulsjoner med og uten tilsetninger av aminosyrer, glukose, vitaminer, elektrolytter og spormetaller ble utsatt for optisk stråling i et bølgelengdeområde som tilsvarer daglys filtrert gjennom vindusglass (310-800 nm). Bestrålingen ble utført etter betingelsene beskrevet i ICH Guidelines Q1B, option 1, da det ikke finnes standardiserte retningslinjer for testing av in-use fotostabilitet. Etter bestråling ble gjennomsnittlig dråpestørrelse målt ved bruk av photon correlation spectroscopy (PCS), og zetapotensialet detektert ved bruk av laser doppler elektroforese. Under bestråling økte temperaturen i emulsjonene til ca 38 ºC, og temperatureffekten ble derfor korrigert ved hjelp av en mørkeprøve. Tiobarbitursyretesten ble brukt for å måle fettsyreoksidasjonen til triglyseridene i emulsjonen og pH ble målt både før og etter bestråling som en kontroll på stabilitet. I tillegg ble 5-HMF, et nedbrytningsprodukt med fotosensibiliserende egenskaper som dannes under varmesterilisering av glukose, tilsatt utvalgte emulsjoner for å se om denne hadde destabiliserende effekt på emulsjonen.

Studien viser at de testede emulsjonene ikke endres med hensyn til verken dråpestørrelse eller zetapotensialet under de bestrålingsbetingelsene som ble brukt. For de rene emulsjonene var det en tendens til økning i fettsyreoksidasjonen, og for både de rene emulsjonene og emulsjonene tilsatt vitaminer var det en tendens til synkende pH-verdier etter bestråling, men pH-verdiene var fysiologisk akseptable. Vitaminer tilsatt de rene emulsjonene hadde en beskyttende effekt ved å redusere fettsyreoksidasjonen. Trekammerposene viste en høyere fettsyreoksidasjon etter tilsetning av en kombinasjon av vitaminer og spormetaller. Tilsetning av 5-HMF hadde ikke detekterbar destabiliserende effekt på emulsjonene.