| dc.description.abstract | Oppgaven er en del av et forskningsprosjekt som har som mål å forbedre strålebehandlingen hos pasienter med livmorhalskreft (cervix-cancer). Det er i tidligere undersøkelser funnet store variasjoner i respons på denne viktige behandlingsformen. Høyt uttrykk av et gen involvert i overgangen mellom G2- og M-fase i cellesyklus, CKS2, er forbundet med den dårlige responsen. Det er ønskelig å undersøke hva disse forskjellene i respons skyldes, og om de kan manipuleres. Kartleggingen ble startet i denne oppgaven. Et modellsystem for livmorhalskreft som baserer seg på cellelinjer fra henholdsvis plateepitelkarsinom og adenokarsinom fra cervix, SiHa og HeLa, ble brukt.
Målene for oppgaven var:
• Etablere to cellelinjer fra cervix for strålebiologiske studier, og undersøke forskjeller mellom dem. Her inngår bestemmelse av vekstprofil, evne til kolonidannelse, strålerespons og eventuelle forskjeller i genuttrykk.
• Studie av genekspresjon etter bestråling for CKS2 og en del andre gener involvert i overgangen mellom G2- og M-fase i cellesyklus (PLK1, CCNB2, CCNB3 og CDC2).
De to cellelinjene hadde noe forkjellig vekstprofil. Det ble funnet en doblingstid på 1,4 dager for SiHa og 0,9 dager for HeLa. Cellenes evne til kolonidannelse ble målt ved å bestemme plating efficiency (PE). Gjennomsnittlig PE ble bestemt til 45,4 % for SiHa og 48,6 % for HeLa. Ved undersøkelse av strålerespons hadde SiHa signifikant høyere overlevelsesfraksjon enn HeLa ved nesten alle de testede stråledosene, noe som viste at HeLa er mer strålefølsom enn SiHa. For å studere eventuelle forskjeller i genuttrykk mellom de to cellelinjene ble det utført mikromatriseeksperimenter på ubehandlede celler fra begge linjene. Det ble funnet 58 gener som var differensielt uttrykt. Av interessante differensielt uttrykte gener kan MYC, TNFS7, S100P, INHBB, KLF6 og RASSF1 nevnes. Det ble i tillegg funnet kromosomale områder der flere gener var differensielt uttrykte (11q, 16q og 17q).
Genuttrykket bestemte tidspunkter etter bestråling for utvalgte gener involvert i G2/M-overgangen i cellesyklus ble undersøkt ved hjelp av kvantitativ RT-PCR. Genuttrykket ble bestemt relativt til uttrykket hos en referanse, som bestod av ubestrålte celler. Samtlige av de undersøkte genene i begge cellelinjene viste tendens til oppgang en halv time etter bestråling, men oppgangen var ikke signifikant i noen av tilfellene (P>0,14). De videre endringene i uttrykk etter stråling var også relativt like for de utvalgte genene. Etter oppgangen sank det målte transkriptnivået for alle genene i tidsrommet mellom 4 og 8 timer etter bestråling. PLK1 viste størst nedgang i begge cellelinjene, med henholdsvis over seks ganger reduksjon i nivå i SiHa og over tre ganger reduksjon i Hela. I SiHa viste genene PLK1, CCNB2 og CDC2 signifikant nedgang i uttrykk (P<0,05), mens for HeLa ble det funnet en slik reduksjon for PLK1, CKS2, CCNB2 og CCNB3. Etter nedgangen i genuttrykk i perioden mellom 4 og 8 timer økte nivået igjen i begge cellelinjene. Ved tidspunktet 48 timer etter bestråling var ingen av de målte nivåene hos SiHa signifikant forskjellige fra nivået til ubestrålte celler. I motsetning til hos SiHa, var målingene for alle de undersøkte genene forskjellig fra nivået til referansen hos HeLa. Det er tidligere vist at celler arresterer i G2-fasen i cellesyklus etter behandling med ioniserende stråling, og at denne arresten er forbigående. At cellene stanset i denne fasen av cellesyklus, kan ha sammenheng med den observerte reduksjonen i genuttrykk for de undersøkte genene i denne oppgaven. Dersom disse genene som regulerer inngangen til mitosen ikke ble uttrykt, mistet cellen signalet som kreves for inngang til denne neste fasen i cellesyklus. Når uttrykket av disse genene økte igjen, begynte cellene å proliferere, og arresten ble opphevet. | nor |