Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:50:58Z
dc.date.available2013-03-12T08:50:58Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-10-31en_US
dc.identifier.citationBjertnes, Hilde. Signalering fra epidermal vekstfaktor-reseptor i prostatakreft. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12116
dc.description.abstractAktivering av epidermal vekstfaktor reseptor (EGFR) spiller en viktig rolle ved utvikling av prostatakreft. Mange av de nye terapeutiske tilnærmingene til prostatakreft som nå gjennomgår kliniske utprøvninger, er rettet mot signalveiene for vekstfaktorer, deriblant EGFR. Gefitinib (Iressa®, ZD1839) er en aktiv EGFR tyrosin kinase inhibitor som tas oralt. Den har vist antiproliferativ-, proapoptotisk- og antiinvasjons-aktivitet i cellelinjer fra prostatakreft. De kliniske studiene har så langt vist hvor viktig det er å identifisere pasientgruppen som responderer på terapi med gefitinib. Amfiregulin (AREG) har vært foreslått som en mulig biomarkør for nonresponsive pasienter. Derfor har de molekylære mekanismene bak amfiregulin-mediert aktivering av EGFR signalering blitt undersøkt i denne oppgaven. Ekspresjonen av ErbB reseptorer i ulike cellelinjer fra prostatakreft ble undersøkt ved hjelp av real-time revers transkriptase polymerase kjedereaksjon (real-time RT-PCR). Ekspresjonen av de 4 medlemmene i EGFR familien (EGFR (ErbB1, HER1), ErbB2 (HER2, Neu), ErbB3 (HER3) og ErbB4 (HER4)) ble undersøkt på mRNA-nivå i androgenavhengige (LNCaP) og androgenuavhengige (LNCaP-Rf, LNCaP-C4, LNCaP C4-2, PC-3 og DU145) cellelinjer fra prostatakreft. Det ble observert lavere ekspresjon av ErbB2 og ErbB3 i PC-3 og DU145 celler som mangler androgenreseptor. ErbB4 var høyest uttrykt i LNCaP-Rf-celler, og EGFR verdien var høyest i LNCaP-C4-2. Selv om epidermal vekst faktor (EGF) og transformerende vekst faktor α (TGF-α) er de foretrukne EGFR ligandene, kan også andre ligander binde og aktivere EGFR. Blant disse er amfiregulin, heparinbindende EGF og betacellulin. Fordi amfiregulin er foreslått som en mulig biomarkør for nonresponsivitet til Iressa®, ble denne sett spesielt på. Ekspresjonen av amfiregulin i de ulike cellelinjene ble undersøkt ved hjelp av real-time RT-PCR, og i motsetning til de andre cellelinjene vi studerte, uttrykte PC-3 og DU-145 cellene høye verdier av amfiregulin. På proteinnivå ble det observert en stor forskjell i amfiregulinekspresjonen mellom PC-3Neo og PC-3AR, noe som bekrefter at amfiregulin er androgenregulert. Optimal konsentrasjon og tid for ekstracellulær signalregulert kinase (ERK) -aktivering ble bestemt ved stimulering med både EGF og amfiregulin i tre av cellelinjene. Konsentrasjonen som ga maksimal effekt på ERK-aktivering ble for EGF bestemt til 10 ng/ml i LNCaP-C4-2, 5 ng/ml i PC-3 og 50 ng/ml i DU-145. Konsentrasjonen som ga maksimal effekt på ERK-aktivering ble for amfiregulin bestemt til 100 ng/ml i LNCaP-C4-2 og DU-145 og 200 ng/ml i PC-3. Optimal stimuleringstid for EGF ble bestemt til 30 minutter i LNCaP-C4-2 og fem minutter i PC-3 og DU-145. Optimal stimuleringstid for amfiregulin ble bestemt til 120 minutter i C4-2 og 5 minutter i PC-3 og DU-145. Det ble også forsøkt å hemme en EGF-aktivert cellelinje med Iressa®, noe som viste at Iressa® effektivt hemmer EGFR-aktiveringen i cellelinjen LNCaP-C4-2. For å avgjøre om amfiregulin kan påvirke EGF-aktivert ERK-aktivitet, ble cellelinjene LNCaP-C4-2, PC-3 og DU-145 stimulert med EGF og økende mengder amfiregulin. Proteinene ble ekstrahert og kjørt på gel. Resultatet tyder på at det kan foreligge en konsentrasjonsavhengig effekt av amfiregulin på EGF-aktivert ERK-aktivitet. Kunnskapen som har kommet i etterkant av kartleggingen av det humane genom har medført en betydelig økt forståelse for tumorens biologi og hvilke mekanismer som er involvert. Det økende omfanget av molekylærbiologiske terapier under utvikling, gir håp om mer effektiv og bedre tilpasset terapi i framtida. Dette kan for eksempel bety at hver undergruppe av pasienter med prostatakreft kan få en ”skreddersydd” behandling. Denne behandlingen er ikke nødvendigvis rettet mot bare ett mål, men en kombinasjon av flere. Ut ifra resultatene i denne oppgaven kan både EGFR, ErbB2, midkine og amfiregulin foreslås som mulige mål for terapi, og kanskje også i kombinasjon med hverandre.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecturologien_US
dc.titleSignalering fra epidermal vekstfaktor-reseptor i prostatakreften_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-11-22en_US
dc.creator.authorBjertnes, Hildeen_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bjertnes, Hilde&rft.title=Signalering fra epidermal vekstfaktor-reseptor i prostatakreft&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-13673en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo47068en_US
dc.contributor.supervisorHege Thoresen, Kristin Austlid Taskénen_US
dc.identifier.bibsys061902624en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12116/2/Hovedoppgave_HildeBjertnes.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata