Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:53:10Z
dc.date.available2013-03-12T08:53:10Z
dc.date.issued2006en_US
dc.date.submitted2006-01-18en_US
dc.identifier.citationJensen, Eva Jeanette. Optimalisering av væskefasemikroekstraksjon for basiske legemidler. Hovedoppgave, University of Oslo, 2006en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12103
dc.description.abstractVæskefasemikroekstraksjon (LPME) ble introdusert i 1999 og er en enkel og effektiv prøveopparbeidelsesmetode. Noen forbindelser har blitt ekstrahert med utbytter under 50 % i tidligere arbeid, og det var ønskelig å øke utbyttet av disse forbindelsene. Legemidlene proklorperazin, flufenazin, mianserin, klorprotiksen, fluoksetin og fluvoksamin ble valgt ut som testsubstanser. LPME ble utført med vandige prøver. Prøvene ble gjort basiske ved hjelp av 2,0 M NaOH. Basert på tidligere arbeid ble det valgt et standardoppsett for LPME bestående av 1,5 ml donorfase, 15 µl diheksyleter som organisk fase og 15 µl 10 mM HCl som akseptorfase. Den organiske fasen var immobilisert i en porøs polypropylenfiber. Akseptorfasen ble optimalisert for testsubstansene med hensyn på syre og syrestyrke og 10 mM HCl ble erstattet med 50 mM HCl. Etter ekstraksjon effektivisert ved hjelp av vibrasjon ble ekstraktene analysert ved hjelp av kapillærelektroforese (CE). Ekstraksjonsutbyttene for testsubstansene lå mellom 40-60 %. Med utgangspunkt i standardoppsettet ble LPME-betingelsene variert i ulike forsøk for å øke utbyttene. Akseptorfasen ble modifisert ved å tilsette organiske løsemidler, overflateaktive stoffer, oksytetracyklin og kronetere. En rekke løsemidler og noen løsemiddelblandinger ble prøvd brukt som organisk fase. Det ble også forsøkt å løse en forbindelse som har vært brukt som carrier, trioktylfosfinoksid (TOPO), i den organiske fasen. Ingen av forsøkene resulterte i signifikant økning av utbyttene. Etter at væskefasene i LPME var optimalisert, ble et annet ekstraksjonsprinsipp enn diffusjon, carrier-mediert transport, forsøkt. Seks små organiske molekyler med syregrupper ble valgt som motioner for analyttene. Donorfasen ble justert til pH 7,0 ved hjelp av buffer for å sikre at alle molekylene var ionisert. Ekstraksjonsutbyttene ble ikke forbedret ved bruk av dette prøveoppsettet. Andre LPME-betingelser ble forsøkt endret. Volum av donorfase og organisk fase og immobilisering av organisk fase ble variert. Det ble også utført ekstraksjoner med hulfibre der materiale og indre diameter var ulike. I et eget forsøk ble variasjon innen samme type hulfiber påvist. Med utgangspunkt i en teori om forurensninger i hulfibrene ble hulfibrene vasket med ulike løsemidler. Det ble også forsøkt å tilsette polare aminer i den organiske fasen for at disse skulle interagere med eventuelle polare grupper i hulfiberveggen. Mulig interaksjon mellom glassvialen i ekstraksjonsoppsettet og analyttene ble også forsøkt avdekt. Ingen av disse forsøkene resulterte i økte utbytter av analyttene. Det ble gjort to forsøk med varierende ekstraksjonstid og -temperatur. Ekstraksjonsutbyttene ble brukt til å lage kurver for ekstraksjonsutbytter som funksjon av henholdsvis tid og temperatur. Det ble fastslått at likevekt var nådd ved standardoppsettets ekstraksjonstid. Ekstraksjonsutbyttene varierte noe med temperaturen i det undersøkte intervallet, 15-45 C, men ble ikke signifikant økt. Muligheten for at ekstraksjonen av en substans blir påvirket av tilstedeværelsen av en annen substans ble deretter undersøkt. En av testsubstansene, proklorperazin, ble ekstrahert alene fra donorfasen. Forsøket ble gjentatt med flufenazin løst i den organiske fasen. Forsøkene ble også utført med motsatt stoff i de to fasene. Resultatene tydet ikke på at det var noen interaksjon eller konkurranse mellom de to testsubstansene. Til slutt ble det utført massebalanseforsøk der fordelingen mellom de tre fasene etter ekstraksjon ble beregnet. Forsøkene ble gjort for både LLE og LPME, og ekstraksjonen ble gjort i to trinn. Etter ekstraksjon med LLE var nesten alle analyttene ekstrahert inn i akseptorfasen. Etter LPME var omtrent 10 % igjen i donorfasen og omtrent 10 % i den organiske fasen. Det var knyttet stor usikkerhet til resultatene. Årsaker som volumforhold mellom donorfasen og den organiske fasen samt hulfiberens mulige rolle ble diskutert. Ingen av forsøkene løste problemet med lave utbytter, men kunnskapen om LPME-betingelsene har økt. Arbeidet med å optimalisere og utvikle LPME er pågående.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectlegemiddelanalyseen_US
dc.titleOptimalisering av væskefasemikroekstraksjon for basiske legemidleren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-02-07en_US
dc.creator.authorJensen, Eva Jeanetteen_US
dc.subject.nsiVDP::568en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jensen, Eva Jeanette&rft.title=Optimalisering av væskefasemikroekstraksjon for basiske legemidler&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2006&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-11676en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo35284en_US
dc.contributor.supervisorStig Pedersen-Bjergaard, Tung Si Hoen_US
dc.identifier.bibsys06012475xen_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata