Ikke-levende vaksine mot influensa : betydning av Betaglukan i partikulær form for beskyttelse mot infeksjon

Abstract

De siste årene er betaglukan i partikulær form blitt brukt som fôrtilskudd hos husdyr, da det er vist at det gir større vektøkning og økt grad av overlevelse. Forsøk ved Norsk Folkehelseinstitutt har vist at betaglukan gitt i blanding med intranasal vaksine mot influensa har ført til redusert immunrespons sammenlignet med responsen som ble oppnådd uten betaglukan. Vi ville i denne oppgaven undersøke om det er noen sammenheng mellom et dempet immunforsvar og beskyttelse mot smitte. I tillegg ønsket vi å se om intranasal vaksinering og subcutan vaksinering hadde forskjellig effekt på antistoffproduksjon og sykdom etter smitte, og hvorvidt ulike administrasjonsmåter av betaglukan kunne påvirke effekten av vaksinene. Vi ønsket også å vurdere om kroppsvekt og kroppstemperatur kunne brukes som mål på klinisk sykdom.

Forsøket ble satt opp ved å bruke ni grupper med mus, seks mus i hver gruppe, som fikk forskjellige kombinasjoner av vaksine og betaglukan. Tre grupper fikk intranasal vaksine, enten alene, sammen med betaglukan intranasalt eller sammen med betaglukan peroralt over tid. Tre andre grupper fikk subcutan vaksine, også her enten alene, sammen med intranasal betaglukan eller sammen med peroral betaglukan over tid. De tre resterende gruppene ble ikke vaksinert, men én av dem fikk betaglukan peroralt over tid, i tillegg til at den i likhet med de vaksinerte gruppene, ble smittet med influensavirus. Én gruppe til ble smittet, denne fungerte som positiv kontroll og fikk ingen behandling utover smitte. Den siste gruppen fungerte som negativ kontroll og ble verken behandlet eller smittet. For å kunne bedømme effekten av vaksiner og betaglukan, ble det før smitte tatt prøver av blod og saliva for måling av IgG- og IgA-antistoffkonsentrasjoner. For å se på beskyttelse mot infeksjon ble virusmengden i neseskyllevæske bestemt, og for å registrere mulige tegn på klinisk sykdom ble musenes vekt og temperatur målt før og etter smitte. Vekt ble - i motsetning til temperatur- funnet å være en egnet parameter til bestemming av grad av sykdom.

Forsøket viste at den tillagede vaksinen gav relativt dårlig antistoffproduksjon, og derfor sannsynligvis var for svak. Likevel hadde vaksinen effekt idet den økte immunresponsen og beskyttet mot sykdom. Det ble funnet at IgG-antistoff i serum beskyttet mot sykdom. Betaglukan viste seg å ha en modulerende (dempende) effekt på IgG-nivået i serum når det ble gitt enten intranasalt eller peroralt sammen med intranasal vaksine. Denne effekten ble ikke vist for betaglukan gitt sammen med subcutan vaksine. Til tross for at betaglukan gitt sammen med intranasal vaksine reduserte antistoffkonsentrasjonen hos musene, førte dette imidlertid ikke til noen reduksjon av musenes evne til å motstå sykdom, hvilket kan tyde på at betaglukan i seg selv hadde en beskyttende effekt. Betaglukan gitt peroralt alene viste ingen slik effekt på beskyttelse mot sykdom. Det synes derfor som at betaglukan kan ha en effekt på det spesifikke immunforsvaret ved slimhinnevaksinering. Det gjenstår å finne ut om dette kan skyldes påvirkning av cellulær immunitet.