| dc.description.abstract | Denne hovedfagsoppgaven tar for seg effekten av ulike hydroksylerte bifenylforbindelser på humane neutrofile granulocytter og på granulærceller fra rottecerebellum (lillehjernen). Polyklorinerte bifenyler (PCBer) er utbredte miljøgifter, og effekten av deres hydroksylerte metabolitter er tidligere lite undersøkt. Det mistenkes at hydroksylerte PCB-metabolitter, i likhet med sine forgjengerforbindelser, kan påvirke cellenes produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROS). Slik produksjon av reaktive forbindelser er trolig involvert i en rekke patologiske tilstander i mennesker, deriblant de nevrodegenerative sykdommene amyotrofisk lateral sklerose (ALS), Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom.
Det ble innledningsvis kartlagt hvilke ROS-forbindelser den fluorescerende proben DHR123 kunne detektere. Ved å utføre eksperimenter med granulocytter som var eksponert for den ROS-fremkallende forbindelsen forbol 12-myristat 13-acetat (PMA), var det mulig å danne et helhetlig bilde av probens spesifisitet. Ulike blokkerende forbindelser av den PMA-fremkalte ROS-produksjonen, gjorde det mulig å hemme de ulike reaksjonsveiene som ledet fra superoksid (O2•-) til ulike andre ROS-forbindelser, relativt spesifikt. Resultatene som ble oppnådd, kunne tolkes i den retning at DHR123 viste sensitivitet overfor ROS-forbindelsene hypokloritt (HOCl), peroksynitritt (ONOO-), hydrogenperoksid (H2O2) og muligens også hydroksylradikalet (•OH).
Effekter av hydroksylerte PCBer på ROS-produksjonen i granulocytter ble undersøkt ved hjelp av probene DHR123, diklorofluorescein diacetat (DCFH-DA), luminol og lucigenin. De tre testsubstansene 4-hydroksy-3,3’,5’-triklorinert bifenyl (p43), 4-hydroksy-2’,3,4’,5-tetraklorinert bifenyl (p47) og 4-hydroksy-3,3’,4’-triklorinert bifenyl (p50) førte til kraftig økning i alle de intracellulært detekterte ROS-forbindelsene. Disse ROS-forbindelsene var HOCl, ONOO-, H2O2 og •OH, og de ble detektert ved hjelp av luminol, DHR123 og DCFH-DA. Ekstracellulær dannelse av O2•- ble detektert ved hjelp av lucigenin, og granulocytter eksponert for 4-hydroksy-2’,3,5-triklorinert bifenyl (p45), 4-hydroksy-2’,3,4’,5-tetraklorinert bifenyl (p47) og 4-hydroksy-3,4’,5-triklorinert bifenyl (p48) viste kraftig økning i produksjonen av dette radikalet. Enzymkomplekset NADPH-oksidase ble identifisert som hovedkilden til ROS-produksjon i granulocyttene. I motsetning til den økte ROS-dannelsen man vanligvis kunne observere, gav eksponering av granulocytter for 4-hydroksy-3,5-diklorinert bifenyl (p44) og 4-hydroksy-3,3’,5-triklorinert bifenyl (p46) nedsatt deteksjon av HOCl. Høyeste anvendte konsentrasjon av p46 (50 µM) gav i tillegg kraftig nedsatt deteksjon av ekstracellulært O2•-. Den bromerte flammehemmeren tetrabromobisfenol-A (TBBP-A) viste også en rekke egenskaper som minnet om egenskapene til PCB-metabolitten p46. Det var imidlertid ikke mulig å fastslå om den senkningen p44, p46 og TBBP-A forårsaket i utslaget med de ulike probene, skyldtes en enzymhemmer- eller scavengereffekt.
Til slutt ble effekten av de hydroksylerte PCB-metabolittene på ROS-dannelse i granulærceller undersøkt. I motsetning til observasjoner gjort i forsøk med granulocytter, var det PCB-metabolittene p44 og p46 som gav den kraftigste oksidative responsen i granulærceller. Fosforylering av ekstracellulært signalregulert kinase 1 og 2 (ERK 1/2), som er et viktig trinn i den mitogenaktiverte proteinkinasekaskaden (MAPkinase-veien), ble vist å være en kilde til økt ROS-produksjon i granulærcellene. Det oksidative stresset som denne ROS-produksjonen fremkalte i cellene, kunne føre til celledød hos en viss andel celler i granulærcellekulturene. Anestesimidlet propofol, som ofte har blitt omtalt som et legemiddel med potensiell antioksidativ effekt, ble identifisert som en mulig beskyttende substans for cellene som var eksponert for den hydroksylerte PCB-metabolitten p46. | nor |