| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven har som formål å vurdere tilgjengelig vitenskapelig litteratur for 10 medisinplanter hentet fra et herbarium fra Burma, utarbeidet av professor Arnold Nordal i perioden 1957-1961. Det skal undersøkes om de påståtte tradisjonelle bruksområdene for de utvalgte plantene har vitenskapelig støtte, ved å sammenligne bioaktive planteforbindelser, og farmakologiske effekter med tradisjonell bruk. Andre interessante kjemiske, biologiske og toksikologiske studier er også tatt med.
Dette litteratursøket ble foretatt i databaser som SciFinder Scholar/Chemical Abstracts, PubMed, MEDLINE/Ovid, Embase, ISI Web of Knowledge, Scopus og Google Scholar. Søk på gyldige navn og synonymnavn ble foretatt i IPNI, The Plant List, Tropicos og ITIS.
Ingen vitenskapelige studier ble funnet for Clematis apiculata og noen få studier er gjort på Cheilosoria tenuifolia, Persicaria chinensis, Psilotum nudum, Ixora chinensis, Muehlenbeckia platyclada, og Monochoria vaginalis. For de resterende 3 plantene Agrimonia eupatoria, Portulaca oleracea, og Pteridium aquilinum ble det funnet mange studier. Tradisjonell bruk i Burma er ikke oppgitt for Muehlenbeckia platyclada, Cheilosoria tenuifolia, Psilotum nudum og Clematis apiculata. Toksikologiske studier ble kun funnet for noen få planter, mens kliniske studier var kun tilgjengelig for Portulaca oleracea.
Vitenskapelig litteratur støtter den tradisjonelle bruken i Burma for Persicaria chinensis, mens kun noen av de tradisjonelle bruksområdene fra Burma er støttet for Portulaca oleracea og Agrimonia eupatoria. Men det finnes også mange tradisjonelle bruksområder fra andre land som er støttet for Persicaria chinensis, Muehlenbeckia platyclada, Agrimonia eupatoria, Portulaca oleracea og Pteridium aquilinum. To av plantene Agrimonia eupatoria og Portulaca oleracea, spesielt den sistnevnte, har vist veldig interessante biologiske egenskaper.
Videre evaluering må gjennomføres for å kartlegge eventuelle virkestoffer, nyttige effekter og sikkerhet. Det ble også funnet ut at Pteridium aquilinum er en svært karsinogen plante og direkte eller indirekte inntak av planten kan være farlig. | nor |