Abstract
Endringer i steroidprofil i urin kan indikere misbruk av testosteron eller dens forløpere, og bruk av steroidprofiler har vært en del av rutineanalysene innen dopingkontroll siden 1980-tallet. Den viktigste parameteren som undersøkes, er forholdet mellom testosteron og epitestosteron, (T/E-ratio), da utskillelse av epitestosteron ikke vil påvirkes av testosterontilførsel. En stor inter-individuell variasjon i steroidkonsentrasjoner og ratioer gjør det imidlertid problematisk å basere utvelgelse av mistenkelige prøver på dagens populasjonsbaserte kriterier. Genetisk variasjon er den viktigste årsaken til denne inter-individuelle variasjonen i utskillelse av testosteronmetabolitter. UGT2B17-genet koder for et enzym som er sentral i glukuronideringen av testosteron. En delesjon i dette genet forekommer hos en stor andel asiatere i forhold til kaukasiere.
Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan steroidprofilen påvirkes i menn, med hensyn til UGT2B17 genotype, etter anvendelse av lave doser testosteron i form av gel (Testogel®) og injeksjon (Testoviron®Depot). Videre skulle det undersøkes om deltagerne oversteg WADA’s populasjonsbaserte grense på T/E > 4, etter testosterontilførsel. Det skulle også undersøkes om det var mulig å bekrefte lave doser testosteron eller testosteronmetabolitter av eksogent opphav, ved hjelp av IRMS.
10 friske, frivillige menn i alderen 20-30 år ble rekruttert til studien. En blodprøve ble tatt for bestemmelse av UGT2B17 genotype. Før administrasjon av testosteron ble det samlet inn fem blankprøver for å etablere deltagernes baseline steroidprofil. Testosteron gel (50 mg) ble påført èn gang daglig i èn uke. Etter en utvaskelsesperiode mottok deltagerne en intramuskulær testosteroninjeksjon (125 mg). Det ble tatt urinprøver daglig under gelperioden og de syv påfølgende dagene, samt hver dag i 14 dager etter injeksjon. Prøvene ble opparbeidet ved hjelp av væske-væske ekstraksjon og videre analysert ved GC-MS. De endogene steroidene ble kvantifisert ved hjelp av en fem punkts kalibreringskurve. Utvalgte prøver ble i tillegg analysert ved IRMS, og det ble også utført LH-analyse ved fluoroimmunoassay på noen av prøvene.
Genotyping viste at en deltager (10 %) hadde homozygot delesjon i begge alleler (del/del) av UGT2B17-genet, noe som er i samsvar med tidligere studier på forekomst av denne genvarianten blant kaukasiere. Analysen av urinprøvene viste at steroidprofilen hos menn påvirkes av UGT2B17-genotype, og da spesielt med hensyn til konsentrasjon av testosteron og T/E-ratio. Individer med to intakte alleler (ins/ins) og ett intakt allel (ins/del) viste generelt høyere utskillelse av testosteronmetabolitter i urin enn individet med del/del-genotype. Videre viste resultatene at to deltagere aldri oversteg WADA’s reaksjonsgrense på T/E > 4 etter administrasjon av testosteron. Den inter-individuelle variasjonen i T/E-ratio er mye større enn den intra-individuelle variasjonen. En individbasert grense synes derfor å være mer hensiktsmessig enn dagens populasjonsbaserte grense. IRMS-resultatene viste at det kan være en utfordring å bekrefte tilførsel av eksogent testosteron i lave doser.