Eksponeringer hos gravide og ammende : Hvordan rådgir Giftinformasjonen og hvilke konsekvenser har rådgivningen?

Abstract

Studier har vist at gravide engster seg for at legemidler og andre agens skal medføre fosterskadelige effekter. Ofte er slik frykt ubegrunnet. En ubegrunnet frykt for legemidler og kjemikalier kan føre til flere negative forhold. Gravide kan velge å unngå bruk av nødvendige legemidler eller ta abort av et ønsket barn. Spørsmål angående eksponeringer under graviditet og ammeperiode kan være vanskelig å besvare fordi dokumentasjonen er begrenset og konsekvensene føles så store. Per i dag finnes det ingen samlet oversikt over steder norske gravide og ammende kan kontakte ved spørsmål om ulike typer eksponeringer. I flere land i Europa og stater i Nord-Amerika finnes det egne teratologiinformasjonstjenester som besvarer henvendelser fra allmennhet og helsepersonell. Hensikten med masteroppgaven er todelt og består av en retrospektiv og en prospektiv del. Den retrospektive delen består av en gjennomgang av Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk om henvendelser i forbindelse med graviditet og amming fra de siste fem årene. Dette gjøres for å skaffe informasjon om hva gravide og ammende kontakter Giftinformasjonen om og hvordan Giftinformasjonen vurderer disse. Hensikten med den prospektive delen er å kartlegge hvordan gravide og ammende oppfatter risikoen for skadelige effekter hos barnet ved ulike eksponeringer, og om rådgivningen ved Giftinformasjonen kan påvirke hvordan kvinnene oppfatter risiko. Vi ønsker i tillegg å undersøke hvor stor andel av svangerskapene det er mulig å følge opp svangerskapsutfallet på tilsvarende teratologiinformasjonstjenester. I den retrospektive delen av masteroppgaven ble Giftinformasjonens henvendelsesdatabase gjennomgått for årene 2007-2011. Kriterier for utvelgelse av henvendelsene var at vaktpersonalet ved Giftinformasjonen hadde vurdert risikoen for foster eller brystbarn. Den prospektive studien inkluderer gravide og ammende som ringer Giftinformasjonens rådgivningstelefon om ulike eksponeringer. Studien består av tre hoveddeler; 1) undersøkelse av risikooppfattelse før rådgivning, 2) strukturert intervjuundersøkelse og utfylling av et nettskjema i etterkant av rådgivning, 3) oppfølging av svangerskapsutfallet i etterkant av fødsel hos gravide. Den retrospektive delen viser at i løpet av årene 2007-2011 hadde Giftinformasjonen registrert 2 690 henvendelser om graviditet og amming. Gruppen «gasser og kjemikalier» utgjorde den største delen av henvendelsene til Giftinformasjonen med totalt 49 prosent, etterfulgt av «legemidler» med 36 prosent. I kun 3 prosent av henvendelsene (n=69) var det behov for akutt behandling hos lege eller på sykehus. Den prospektive delen viser at gravide og ammende overvurderer risikoen ved eksponering for ulike agens, og i alt oppgir 36 av 80 kvinner lav bakgrunnsrisiko. Vaktpersonalet ved Giftinformasjonen reduserte kvinnenes risikooppfattelse betraktelig. I alt oppga 90 prosent av alle gravide (52 av 58 gravide) og 70 prosent av alle ammende (15 av 22 ammende) en risikooppfattelse mellom 0 – ≤ 2 etter rådgivning (skala 0-10). Vaktpersonalets risikooppfattelse ved ulike eksponeringer i svangerskap og ammeperiode var svært lav. Ved henvendelser om graviditet oppga nesten 80 prosent av vaktpersonalet at det ikke forelå noen risiko for fosterskadelige effekter. Alle kvinnene i studien opplevde Giftinformasjonen som svært tillitsvekkende, og 78 av 80 kvinner oppga at de ville brukt Giftinformasjonen på nytt ved lignende spørsmål. Dataene våre viser at mange gravide og ammende bekymrer seg for eksponeringer under svangerskapet og ammeperioden. Det er et klart behov for mer kunnskap og informasjon om hvordan informasjon bør formidles til gravide og ammende. Ved en eventuell opprettelse av en teratologiinformasjonstjeneste i Norge vil Giftinformasjonen være et relevant sted for å tilknytte en slik tjeneste.

Studies show that pregnant women are worried about drugs and other agents cause teratogenic effects. In most cases such fears are unfounded. An unsubstantiated fear of drugs and chemicals can cause several adverse consequences. Pregnant women may choose to avoid the use of necessary drugs or terminate the pregnancy in fear of teratogenic effects to their child. Questions regarding exposure during pregnancy and breastfeeding can be challenging to handle due to limited documentation and the potential severity of the consequences. As of today there does not exist a collective source of information were pregnant or nursing women can obtain information regarding different types of exposure. Several countries in Europe and states in North America have dedicated teratological information centres that handle inquiries from both the public and health professionals. This master thesis consists of a retrospective and a prospective study. The retrospective study is a review of all the pregnancy and breast feeding related inquiries made to the Department of Poisons Information (DPI) in Norway during the last five years. This is done to assess why pregnant and breastfeeding women contact the DPI and how these inquiries are dealt with by the DPI. The purpose of the prospective study is to determine how pregnant and breastfeeding women perceive the teratological risk to different exposures, and to assess if the advise given will alter their risk assessment. We also would like to conduct a postpartum follow-up survey similar to those carried out by the professional teratological information centers. In the retrospective part of the thesis we reviewed all inquiries made to DPI during the years 2007-2011. Criteria for inclusion in the study were that the staff at the DPI had assessed the risk of adverse effects to the foetus or the breastfeeding child. The prospective part of the study includes pregnant woman and breastfeeding women who are calling DPI concerning potential harmful exposures. The study comprises three main parts: 1) assessment of risk perception prior to consulting, 2) structured interview analysis and completion of an electronic questionnaire at the end of counselling, 3) postpartum follow-up survey. The retrospective part concludes that during the years 2007-2011 the DPI registered 2690 inquiries related to pregnancy and breastfeeding. The category "gases and chemicals" made up the majority of inquiries to the DPI with a total of 49 percent succeeded by inquiries concerning "drugs" totaling 36 percent. Only 3 percent of the calls (n=69) required hospitalization or emergency treatment in hospital or by a doctor. The prospective study shows that pregnant and breastfeeding women overestimate the risks of exposure to potentially harmful agents, only 36 of 80 women claim low background risk. The duty at the DPI reduced the women's risk perception significantly. In all 90 percent of the pregnant women (52 out of 58) and 70 percent of the breastfeeding women (15 out of 22) reported a risk perception between 0 - ≤ 2 after counselling. Risk perception by the workers at the DPI to different exposures during pregnancy and breastfeeding was generally low. For inquiries related to pregnancy nearly 80 percent of the staff assessed that there was no risk of teratogenicity. All the women in the study found the DPI trustworthy, and 78 of the 80 women said they would use DPI again in a similar situation. Our data show that many of the pregnant and breastfeeding women are worried about different exposures during pregnancy and breastfeeding. A clear-cut need of competence exists regarding how information should communicate to pregnant and breastfeeding women. If Norway decides to establish a teratological information center, the DPI would be a suitable location or a linking partner.