Bruk av urtemedisiner blant gravide i Mali : Intervju av 72 healere i Bamako, Siby og Dioila

Abstract

WHO’s rapport fra 2001 viser til at hele 75 % av Mali sin populasjon bruker tradisjonell medisin. Det er beregnet til å være 1 medisinmann pr 500 innbyggere. Hovedmålet med denne oppgaven var å undersøke tradisjonelle medisinmenns behandling av sykdom og plager i svangerskapet i Mali. Det er lite som vites om bruk av urtemedisiner blant gravide i Mali. Det er heller ingen studier gjort fra healerens side. Studien var med på å kartlegge hvilke urter som brukes til den enkelte plagen. I etterkant av feltarbeidet ble det utført et litteratursøk med fokus på sikkerhet og effekt av de mest nevnte urtene. Studien er en deskriptiv intervjuundersøkelse og ble utført over 8 uker i perioden oktober 2011- desember 2011. Det ble totalt intervjuet 72 healere. Litteraturgjennomgangen ble gjennomført i perioden januar 2012-Mars 2012. Healerne hadde en gjenomsnittsalder på 66,6 år. Rundt 2/3 var kvinner og healerne behandlet i snitt 13-14 gravide i måneden.

Planter som ofte var nevnt i forbindelse med indikasjonene var Afrormosia laxiflora, Bauhinia reticulata, Cassia alata, Combretum molle, Crossopteryx febrifuga, Daniella oliveri, Guiera senegalensis, Heliotropium indicum, Indigofera tinctoria, Mitragyna inermis, Nauclea latifolia, Pteleopsis suberosa, Securidaca longepedunculata og Xylopia aethiopica. I tillegg til dette, var 9 spesifikt utvalgte planter for studien også ofte nevnt i forbindelse med indikasjonene; Cola cordifolia, Combretum micranthum, Combretum glutinosum, Lippia chevalieri, Opilia celtidifolia, Parkia biglobosa, Trichilia emetica, Vepris heterophylla og Ximenia Americana.

Khaya senegalensis og Opilia celtidifolia var de som ble mest frarådet å bruke under graviditet. Grunnet deres bitre smak fryktet healerne at de kunne fremkalle abort. Ficus capensis ble anbefalt for å stimulere melkesekresjonen fra den ammende mor. Urter som ble ofte nevnt i samsvar med de oppgitte plagene var blant annet Guiera senegalensis, Heliotropium Indicum, Combretum micranthum og Ximenia americana.

Særlig ut på landet er urtemedisin bredt utbredt i bruk. Det var generelt godt samsvar mellom rådene fra healere i samme geografiske området. Planter med bitter smak ble frarådet med en begrunnelse på at det kunne være fare for spontanabort. De samme plantene ble alikevel anbefalt til gravide i andre subområder. Mange av plantene hadde studier som belegg for deres tradisjonelle bruk. Spesielt planter som ble anbefalt mot samme indikasjon på flere områder så ut til å skille seg klart ut med tanke på dokumentasjon av effekt og sikkerhet. Flere urter har et potensielle til å nå ut til den konvensjonelle medisinverden, men flere studier på sikkerhet og effekt vil være nødvendig for å oppnå dette.

WHO’s report from 2001 indicates that 75% of Mali’s population uses traditional medicine. It is intended to be a medicine man per 500 inhabitants. The main objective of this study was to investigate traditional medicine mens treatment and ailments during pregnancy in Mali. There is little known about the use of herbal medicines among pregnant women in Mali. There are noe studies with focus on the healers done. The study helped to identify the herbs used for each plague. Following the field work was carried out a literature research with focus on safety and efficacy of the most-mentioned herbs.

The study is a descriptive interview study which was conducted over 8 weeks during the period October 2011- December 2011. A total of 72 healers were interviewed. The literature review was conducted in the period January 2012- March 2012. Healers had an average age of 66, 6 years. About 2/3 were women and the healers treated an average of 13-14 pregnant women a month.

Herbs often mentioned in accordance with the stated problems included Afrormosia laxiflora, Bauhinia reticulata, Cassia alata, Combretum molle, Crossopteryx febrifugata, Daniella oliveri, Guiera senegalensis, Heliotropium indicum, Indigofera tinctoria, Mitragyna inermis, Nauclea latifolia, Pteleopsis suberosa, Securidaca longepedunculata and Xylopia aethiopica. In addition to that, 9 spesific choosen plants for this study were also often mentioned; Cola cordifolia, Combretum micranthum, Combretum glutinosum, Lippia chevalieri, Opilia celtidifolia, Parkia biglobosa, Trichilia emetica, Vepris heterophylla and Ximenia Americana. Khaya Senegalensis and Opilia celtidifolia were the plants who were mostly adviced against during pregnancy. Because of their bitter taste, healers feared that they could induce abortion. Ficus capensis was recommended to stimulate milk secretion from the lactating mother.

Especially in areas outside the capital, herbal medicines were wiedely used. What the healer recommended, was often reflected by the other healers from the same area. Recommendations and treatments were often site specific. You can also see a tendency for plants with bitter taste was discouraged with the grounds that it could be a risk of miscarriage. The same plants could in other subdomains be found to be recommended during pregnancy. Many of the plants had studies that proved their traditional use. In particular, plants that were recommended for the same indication in several areas seemed to stand out with respect to documentation of efficacy and safety. Several herbs have the potential to reach out to become a conventional medicine, but more studies on safety and efficacy will be necassery.