Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Abstract

Hensikt: Å studere klinisk relevans av farmasøyters anbefalinger til løsning på legemiddelrelaterte problemer (LRP). Metode: Pasienter fra Lungeavdeling og Revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital ble inkludert prospektivt, farmasøyters anbefalinger til løsning av LRP ble studert retrospektivt. LRP ble identifisert i legemiddelsamstemminger og legemiddelgjennomganger. Kliniske farmasøyter diskuterte anbefalinger til løsning på identifiserte LRP i tverrfaglig team. Farmasøytens anbefaling sammen med opplysninger om pasientens aktuelle legemidler, laboratoriedata, diagnoser og medisinsk historikk ble lagt fram for en ekspertgruppe som vurderte klinisk relevans av anbefalingene etter Hatoums skala. Resultat: Av 51 pasienter, gjennomsnittsalder 69 år, hadde 36 kvinner og 15 menn 203 anbefalinger til løsning av LRP, 141 (70,0 %) ble tatt opp til diskusjon i tverrfaglig team. 112 anbefalinger hos 46 pasienter ble klassifisert med hensyn på klinisk relevans. Av 112 anbefalinger ble 0,9 % klassifisert som særdeles relevant, 10,7 % som veldig relevant, 45,5 % som relevant, 27,7 % som noe relevant, 11,6 % som ingen relevans og 3,6 % som mulig ugunstig. Lege fulgte farmasøytens anbefaling i 79 (70,5 %) av 112 tilfeller. De fleste, 65,2 % hadde minst én anbefaling som var klinisk relevant. Konklusjon: Legemiddelintervju og legemiddelgjennomganger utført av farmasøyt etter modellen Integrated Medicines Management (IMM) i Midt-Norge, kan brukes for å gi klinisk relevante anbefalinger på legemiddelrelaterte problemer i tverrfaglig team. Leges aksept av anbefalingene er høy. Farmasøyter gir anbefalinger til løsning av LRP som i stor grad er klinisk relevante.