Abstract
Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad den enkelte pasients legemiddelliste som registreres ved innleggelse på Generell indremedisinsk sengepost, Oslo universitetssykehus, Aker samstemmer med hva pasienten faktisk har brukt før innleggelse.
Metoder: Pasienter innlagt på sengeposten ble fortløpende inkludert i studien. Første del av modellen ”integrated medicines management” ble benyttet til samstemming av legemiddellister. Dette innebar at farmasøyt utførte et standardisert legemiddelintervju for pasienter som håndterte legemidlene sine selv før innleggelse og innhentet aktuell legemiddelliste fra relevant omsorgsnivå for pasienter som ikke håndterte legemidlene sine selv før innleggelse. Legemiddellisten registrert av lege ved innleggelse på sykehuset ble sammenliknet med legemiddellisten avdekket ved legemiddelintervju / innhenting av aktuell legemiddelliste og uoverensstemmelser ble diskutert med behandlende lege på sengeposten. Klinisk relevans av uoverensstemmelsene ble vurdert retrospektivt av en prosjektgruppe bestående av lege og farmasøyt.
Resultater: Totalt 56 pasienter (gjennomsnittsalder 75,6 år, 33 kvinner, 23 menn) ble inkludert i studien. Det ble avdekket minst en uoverensstemmelse hos 76,8 % (43 pasienter) av pasientene og totalt 133 uoverensstemmelser. Den mest frekvente typen uoverensstemmelse var at pasientene før innleggelse hadde brukt et legemiddel som ikke var registrert i legemiddellisten ved innleggelse på sykehuset (62 uoverensstemmelser, 46,6 %). Det ble funnet uoverensstemmelser hos 12 av 13 (92,3 %) multidosepasienter. Retrospektivt ble 35,3 % av uoverensstemmelsene vurdert til å være av moderat, meget eller særdeles klinisk relevans.
Konklusjon: Det ble observert høy forekomst av uoverensstemmelser mellom den enkelte pasients legemiddelliste registrert av lege ved innleggelse på sykehuset og legemiddellisten avdekket ved legemiddelintervju / innhenting av aktuell legemiddelliste. Multidose ble vist å utgjøre en stor risikofaktor for uoverensstemmelser. For å forbedre pasientsikkerheten, sikre kontinuitet i legemiddelbehandlingen og ha et best mulig beslutningsgrunnlag for videre behandling, bør det innføres rutiner som sikrer registrering av en mer komplett legemiddelliste for pasienter som legges inn på sykehuset. Den første delen av modellen ”integrated medicines management” synes å være godt egnet til dette formålet.
Aim: To examine the extent to which the individual patient's drug regimen registered on admission to hospital differs from the patient's actual drug regimen prior to admission. The study included patients admitted to a general internal medicine ward at a university hospital in Oslo, Norway.
Methods: Patients admitted to the ward were consecutively included. The first part of the model “integrated medicines management”, was used for medication reconciliation. A pharmacist recorded the patients' medication history using a variety of sources including a structured interview of the patients, if responsible for their own drugs prior to the admission, the patients' general practitioner, the community pharmacies, district nurses, nursing homes and the patients' relatives. This medication history was compared to the patients' medication regimen registered by a physician on admission to hospital to reveal discrepancies, which then were discussed with physicians on the ward. Retrospectively, the clinical significance of the discrepancies were assessed by a project group consisting of a physician and a pharmacist.
Results: Fifty six patients (mean age 75,6 years, 33 women, 23 men) were included. In total 133 discrepancies were identified. 76,8 % (43 patients) of the patients had ≥ 1 discrepancy identified by the reconciliation process. The most frequent type of discrepancy (62 discrepancies, 46,6 %) was that the reconciliation process identified the use of a drug that was not registered on admission (omission discrepancies). Drug discrepancies were identified for 12 out of 13 patients (92,3 %) who prior to the admission used a specific medication dispensing system, multi-dose. 35,3 % of the discrepancies identified were considered to be of moderate, major or extremely clinical significance.
Conclusions: The majority of patients had discrepancies between the drug regimen registered by a physician on admission to hospital and the pharmacist-acquired medication history. The use of a multi-dose dispensing system constituted a major risk for discrepancies. To improve patient safety, avoid interruptions of regular drugs and the initiation of inappropriate drug treatments, better routines for ensuring the recording of a complete medication history at the time of hospital admission should be introduced. Our study shows that the first part of the model “integrated medicines management” is suitable for this purpose.