Innflytelse av endring i forsøksbetingelse på en komplementfikseringstest : robusthet og reproduserbarhet

Abstract

Bruk av tradisjonell medisin har økt betydelig i verden i de siste årene. Spesielt i Afrika, Asia og Latin-Amerika som bruker tradisjonell medisin for å avhjelpe de primære helserelaterte tilstander i befolkningen. Den økende bruk av alternative behandlingsformer ser vi både i utviklingsland og i de industrialiserte land.

Denne masteroppgaven er en metodeoppgave som går ut på laboratoriearbeid og tolkning av resultater og deres betydning når vi endrer forsøksbetingelsene av en komplementfikseringstest.

Vi vil undersøke to plantepolysakkaridfraksjoner som man vet har aktivitet. De er PMII og BPII som allerede isolert og renset fra Plantago major og Biophytum petersianum Klotzsch. Disse plantepektinene ble testet sammen mot 3 ulike personer serumkomplementkilder og 3 ulike sauer som kilde for saueblodceller i en in vitro test for å se om de har innvirkning på komplementsystemet. Komplement er en viktig del av immunsystemet. I testen brukes aggregert humant IgG som positiv kontroll for å sammenligne testsubstansenes aktiverende (forbruk) eller hemmende effekt i testen. Aggregert hIgG fungerer som komplement aktiverende.

Komplementfikseringstest er en in vitro screeningstest av polysakkarider i et biologisk testsystem som består av biologiske materialer. I testen brukes tre hovedreagenser, de er: 1) humant serumkomplementkilde 2) prøvesubstans 3) sensibiliserte saueblodceller I testen innkuberes først prøvesubstansen med serumkomplementkilde og deretter med sensibiliserte saueblodceller. Testen består av flere trinn og vi vil finne ut hvordan ulike trinnene i komplementfikseringststen har betydning på testresultater. Prøven kan enten hemme eller aktivere (forbruke) komplementet. I begge tilfeller fører det til reduksjon av hemolysering av saueblodceller. Aktivitet i systemet måles som % hemming av hemolyse. Testsubstansens aktivitet i ICH50 – verdien (er konsentrasjonen av testsubstans som gir 50 % hemming i testsystemet) måles og sammenlignes med ICH50 – verdien av positiv kontrollen (∆hIgG). Variasjon i ICH50-verdiene er observert for alle testsubstansene som ble brukt i forsøkene avhengig av forsøksbetingelser. Det er observert at både BPII og PMII er like sensitive og de interagerer annerledes med komplementkilden enn aggregert hIgG.

Vi ønsker å se på ulike parametere som kan ha innflytelse på testsystemet noe som gjør at det blir forskjell i resultater. Det vil si hvor robust testen er og hvor mye testresultatene varierer. Vi ønsker å se på om testen er reproduserbar eller ikke.

Vi skal se på

- Ulike saueblodceller i forhold til hverandre - Ulike serumkomplementkilder - Alder på saueblodceller (ferskt og gammelt blod) - Sensibiliseringsgrad (bruker varierende antistoffmengde) - Ulike hemolysegrader (40, 50 og 60 %) - Forskjellige preinkubasjonstid. - Ulike ristehastighet - Temperaturendring i varmeskapet - LPS sin virkning