Abstract
Det er økende eksperimentelle og kliniske holdepunkter for at NSAIDs og COX-2-hemmere kan beskytte mot kolorektal kreft. Mens den beskyttende effekten antas å skyldes hemmet prostaglandinsyntese, har det også vært foreslått at NSAIDs kan virke gjennom aktivering av PPARγ, som er sterkt uttrykt i mange svulster, inkludert kolon. Tidligere studier har gitt holdepunkter for at reduksjon av EP2- eller EP4-stimulert cAMP-produksjon skyldes nedregulering av EP2 og EP4- reseptor ekspresjon, som kan være regulert av PPARγ. I denne oppgaven er det forsøkt å belyse mulige effekter av NSAIDs på PPARγ, ved å studere effekten av NSAIDs på ekspresjon av ADRP. Det er også undersøkt hvor egnet antagonisten GW9662 var til å hemme effekten av PPARγ-agonisten rosiglitazon og NSAIDs. Til slutt er det undersøket om NSAIDs og rosiglitazon nedregulerer EP2 reseptor mRNA.
HT29 celler ble stimulert med rosiglitazon eller utvalgte NSAIDs. I noen forsøk ble cellene i tillegg forbehandlet med GW9662. Etter RNA-isolering og cDNA syntese ble ADRP- og EP2 mRNA målt ved qRT-PCR. Resultatene viste at stimulering av ADRP-ekspresjon med rosiglitazon er både tids- og dose-avhengig. Det var signifikant forskjell i ekspresjonen etter 6 timers stimulering og ved konsentrasjoner høyere enn 10-7 M. I tillegg viste diklofenak, naproksen og sulindaksulfid signifikant stimulerende effekt på ADRP-ekspresjon. Derimot viste verken rosiglitazon eller de utvalgte NSAIDs noen effekt på EP2 mRNA. GW9662 hemmet rosiglitazon-stimulert ADRP-ekspresjon, men ikke effekten av de utvalgte NSAIDs. Resultatene tyder på at NSAIDs øker ADRP-ekspresjon via mekanismer uavhengige av PPARγ. Nedreguleringen av PGE2-stimulert cAMP-produksjon via NSAIDs og rosiglitazon, synes ikke å være mediert via nedregulering av EP2 reseptor mRNA.
There is increasing experimental and clinical evidence that NSAIDs and COX-2 inhibitors may protect against colorectal cancer. While the protective effect is thought to be due to inhibited prostaglandin synthesis, it has also been suggested that NSAIDs may function through activation of PPARγ, which is highly expressed in many tumors, including colon. Previous studies have provided evidence that reduction of EP2 or EP4-stimulated cAMP production is due to down-regulation of EP2 and EP4 receptor expression, which can be regulated by PPARγ. In this thesis it is attempted to elucidate the possible effects of NSAIDs on PPARγ, by studying the effect of NSAIDs on the expression of ADRP. There are also examined where suitable antagonist GW9662 was to inhibit the effect of PPARγ agonist rosiglitazone and NSAIDs. Finally, it is examined if NSAIDs and rosiglitazone down-regulates EP2 receptor mRNA.
HT29 cells were stimulated with rosiglitazone or selected NSAIDs. In some experiments the cells were also pretreated with GW9662. After RNA isolation and cDNA synthesis was ADRP and EP2 mRNA measured by qRT-PCR. The results showed that stimulation of ADRP-expression with rosiglitazone are both time-and dose-dependent. There was significant difference in expression after 6 hours of stimulation and at concentrations higher than 10^-7 M. In addition, showed diclofenac, naproxen and sulindaksulfid a significant stimulating-effect on ADRP-expression. On the other hand, showed either rosiglitazone or selected NSAIDs any effect on EP2 mRNA. GW9662 inhibited rosiglitazone-stimulated ADRP-expression, but not the effect of the selected NSAIDs. The results suggest that NSAIDs increase the ADRP-expression through mechanisms independent of PPARγ. The down- regulation of PGE2-stimulated cAMP production by NSAIDs and rosiglitazone, does not appear to be mediated via down-regulation of EP2 receptor mRNA.