Forekomst og alvorlighet av legemiddelinteraksjoner ved en medisinsk avdeling

Abstract

Bakgrunn: Det finnes få studier som har kartlagt forekomst og alvorlighet av legemiddelinteraksjoner ved norske sykehus. Legemiddelinteraksjoner er viktig siden de kan forårsake bivirkninger eller terapisvikt. Et økt fokus på legemiddelinteraksjoner kan bidra til å øke pasientsikkerheten. Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å studere forekomst og alvorlighet av legemiddelinteraksjoner hos pasienter ved innkomst, opphold og utskrivning ved fire medisinske sengeposter ved Drammen Sykehus ved bruk av elektroniske interaksjons-databaser. Videre var det ønskelig å foreta en sammenlikning av funn i interaksjonsdatabasene www.interaksjoner.no (DRUID) og www.interaktionsdatabasen.dk (Interaktionsdatabasen). Metode: Studien ble utført ved Medisinsk avdeling, Sykehuset Drammen. Datamaterialet ble samlet inn retrospektivt for perioden 01.11.2010- 30.11.2010. Pasienter som benyttet mer enn ett fast legemiddel ved innkomst eller under opphold ble inkludert. Potensielle legemiddel-interaksjoner ved innleggelse, under opphold og ved utskrivning ble identifisert ved bruk av interaksjonsdatabasene DRUID og Interaktionsdatabasen. Interaksjoner av alle alvorlighets-grader ble registrert i tråd med klassifiseringen i de anvendte interaksjonsdatabasene. Resultater: Totalt 407 pasienter ble inkludert. Ved innkomst hadde 234 (58 %) pasienter ≥ 1 detektert potensiell legemiddelinteraksjon. Under opphold og ved utskrivning hadde over 60 % av pasientene minst en potensiell interaksjon. Over 70 % av de identifiserte interaksjonene ble klassifisert som “bør unngås” og “ta forholdsregler” hos 198 (49 %) av pasientene ved innkomst og 244 (55 %) av pasientene under opphold. DRUID påviste flere interaksjoner enn Interaktionsdatabasen med henholdsvis 75 % og 60 % av det totale interaksjonsgrunnlaget. Konklusjon: Det ble observert høy forekomst av potensielle legemiddelinteraksjoner hos pasienter innlagt på medisinsk avdeling, Drammen Sykehus. Funnene i studien viser at det er behov for bedre rutiner og økt kunnskap for å identifisere legemiddelinteraksjoner ved studiesykehuset. Interaksjonsdatabaser er et nyttig verktøy til å identifisere interaksjoner, men kan ikke erstatte fagkunnskap og egenvurdering av en reell interaksjonsrisiko. Dette vil kunne oppnås gjennom et tettere samarbeid mellom leger og farmasøyter, noe som vil kunne redusere legemiddelrelaterte problemer, og dermed bidra til riktigere legemiddelbruk og bedret pasientsikkerhet.

Background: There are only a few studies about the incidence and severity of drug-drug interactions (DDIs) among patients in medical departments in Norway. Drug interactions can contribute to increased risk of adverse drug effects and therapeutic failure. An increased focus on drug interactions can improve patient safety. Aim: To investigate the incidence and severity of DDIs among patients on hospital admission, during hospital stay and discharge in a medical department. Further the aim was to compare two electronic drug interaction databases; www.interaksjoner.no (DRUID) and www.interaktionsdatabasen.dk (Interaktionsdatabasen) with regard to capability of identifying DDIs. Methods: The study was carried out at Department of Medicine at Drammen Hospital. The patient information was retrospectively collected in the period of 01.11.2010-30.11.2010. Patients who used more than one regular medicine were included. Each patient’s drug regimen during hospital admission,-stay and -discharge was systematically reviewed to identify potential DDIs by using the electronic databases. All categories of DDIs were registered according to the databases severity classification system. Results: In total, 407 patients were included. At admittance 234 patients (58 %) were identified with ≥ 1 potential DDI. During hospital stay and after discharge, over 60 % of the patients had at least one potential DDI. Over 70 % of the identified DDI were classified as “avoid” or "take precautions” in 198 patients (49 %) at admittance and in 224 patients (55 %) during hospital stay. DRUID identified more potential interactions than Interaktionsdatabasen with respectively 75 % and 60 % of all interactions. Conclusions: A high incidence of potential DDIs was observed among hospitalized patients at Department of Medicine, Drammen Hospital. Drug interaction databases are a good tool to identify potential DDIs but can not replace the knowledge to assess a real DDI risk. This study indicates the importance of an interdisciplinary awareness of DDIs to reduce drug-related problems and increase pasient safety.