Kjemisk og biologisk karakterisering av polysakkarider fra ville og kultiverte røtter fra Vernonia kotschyana : Etnofarmakologiske studier i Mali

Abstract

Tradisjonell medisin benyttes av omtrent 80 % av befolkningen i utviklingsland. I tillegg har etterspørselen etter plantemedisin i industriland blitt stor. Råvarene er i all hovedsak ville planter, noe som har ført til at tilgjengeligheten har blitt redusert. Overforbruket av ville planter har videre ført til flere utrydningstruede planter, blant annet Arcostaphylos uva-ursa (melbær) og Glycyrrhiza glabra (lakrisrot). I Mali benyttes vannekstrakt av Vernonia kotschyana i tradisjonell medisin for behandling av blant annet magesår og gastritt. I tillegg benyttes planten i produksjon av det tradisjonelle naturlegemiddelet ”Gastrosedal”. I 2006 ble det benyttet 9000 kg røtter av V. kotschyana til produksjon av ”Gastrosedal”, men denne mengden var utilstrekkelig. Mange kvinner og menn lider av magesår i Mali med en prevalens på henholdsvis 2,4 % og 4,19 %. V. kotschyana er blant mange utrydningstruede planter på grunn av blant annet overplukk. Dette problemet har instituttet for tradisjonell medisin (DMT) i Mali vært klar over, og dermed organisert dyrkningsforsøk av planten ved uavhengige plantasjer. Plantasjeeiere oppmuntres til videre samarbeid med DMT ved at de selv beholder utbyttet av salget. Ville røtter av V. kotschyana har tidligere blitt studert, og da blant annet et vandig råekstrakt med innhold av sure polysakkarider. Isolerte fraksjoner fra råekstraktet ble funnet å inneholde pektiner av homogalakturonan typen, samt rhamnogalakturonan I med arabinogalaktan type I (AG I), II (AG II) og arabinaner som sidekjeder. Struktur- og aktivitetsstudier ble utført på en rekke fraksjoner og det ble oppdaget at fraksjonen Vk100A2a med innhold av arabinogalaktan type I og II viste best komplementfikserende aktivitet. Det har derfor vært av interesse å sammenligne forskjeller mellom kultiverte og ville røtter i forhold til polysakkaridsammensetning og biologisk aktivitet. I denne studien ble det isolert sure pektintype-polysakkarider fra V. kotschyana fra både kultiverte og ville røtter. En av fraksjonene, Vk I, viste seg å inneholde pektinet rhamnogalakturonan type I med AG I, AG II, samt arabinansidekjeder. Vk I fraksjonene viste positivt resultat for innhold av arabinogalaktan type II med Yariv-reagens. Fraksjonene viste lavt glukose- og fruktoseinnhold, noe som tyder på lavt inulininnhold. En annen av de isolerte fraksjonene, Vk III 1, viste seg å være rene homogalakturonanfraksjoner. De inneholdt hovedsakelig 14 bundet galakturonsyre, samt terminal galakturonsyre. På bakgrunn av karbohydrat- og bindingsanalyser ble det funnet at fraksjonene isolert fra kultiverte og ville røtter var tilnærmet like. Alle fraksjonene ble testet for makrofag- og komplementfikserende aktivitet. Alle fraksjonene viste doseavhengig komplementfikserende aktivitet, men Vk I viste best aktivitet. Vko I, fra gamle, kultiverte røtter, gav lavest IC50 verdi på 9,5 μg/ml i forhold til positiv kontroll med en IC50-verdi på 20,2 μg/ml. Ingen av fraksjonene viste signifikant makrofag aktiverende effekt, men dog viste Vk I fraksjonene en doseavhengig aktivering. Det konkluderes med at de kultiverte røttene viste biologisk aktivitet på lik linje med de ville røttene.