Abstract
Liposomer kan være egnet som leveringssystem av cytostatika til svulstvev på grunn av svulstens diskontinuerlige vaskulatur. Hensikten med liposomene er å levere cellegiften til svulsten for lokal virkning, og at den skal påvirke resten av kroppen i minst mulig grad. Dette er for å øke cellegiftens effektivitet og samtidig redusere bivirkninger. For å oppnå en mer effektiv frigivelse enn passiv diffusjon av legemiddel, kan ultralyd påføres svulsten. En får da en raskere frigivelse lokalt i svulsten.
Liposomer er sfæriske vesikler oppbygd hovedsakelig av fosfolipider. DOPE er et fosfolipid som alene heller vil danne omvendt heksagonale strukturer enn liposomer. For å stabilisere DOPE kan man benytte PEGylerte fosfolipider. Disse vil sammen med DOPE danne lamellære strukturer samtidig som PEG vil øke liposomets sirkulasjonstid i blodbanen ved å blant annet beskytte mot kroppens immunforsvar. Når disse PEGylerte DOPE-baserte liposomene utsettes for ultralyd vil de PEGylerte fosfolipidene gå ut av liposommembranen og danne miceller. Det vil da ikke lenger være nok lipider i membranen til å stabilisere DOPE-lipidene, som da vil danne omvendt heksagonale strukturer. Liposomene er da ødelagte og det innkapslede legemiddelet er frigjort. Utgangspunktet for denne masteroppgaven var en hypotese om at DOPE-baserte liposomer stabilisert med PEGylerte lipider med ulik acylkjedelengde hadde ulik følsomhet overfor ultralyd.
Denne masteroppgaven hadde som mål å finne ut om det var noen forskjell i ultralydfølsomhet (sonosensitivitet) for DOPE-baserte liposomer der det ble benyttet PEG-2000-lipider med ulike acylkjedelengde, der formuleringen ellers var lik. Det viste seg at det ikke var noen forskjell i sonosensitivitet mellom de ulike formuleringene.
Det er tidligere vist at økt molekylvekt av PEG-lipidet kan være med på å øke sonosensitiviteten til liposomer. Det ble derfor testet en liposomformulering med DSPE-PEG5000. Molprosenten av PEG-lipidet ble redusert fra åtte til fire da liposommembranen mettes raskere med PEG5000 enn PEG2000, dette for å unngå micelledannelse. Det ble laget en formulering med fire mol% DSPE-PEG2000 til sammenligning. Begge formuleringene hadde god frigivelse, men det viste seg at liposomene der det ble benyttet DSPE-PEG5000 hadde raskest frigivelse ved 40 kHz ultralyd, og var altså mer sonosensitive enn det liposomene med DSPE-PEG2000 var.
VIII
Alle formuleringene ble undersøkt med hensyn på stabilitet over tid. Størrelse og størrelsesfordeling, osmolalitet og lekkasje ble fulgt ved ulike temperaturer i opp til seks måneder. Sonosensitiviteten ble testet ved 0 og 6 måneder. Alle batchene var stabile over tid ved lagring i kjøleskap (~5°C) og viste omtrent lik sonosensitivitet etter seks måneder som da de var nyproduserte.
Det er tidligere blitt sett at DSPE-baserte liposomer har en svært redusert frigivelse av innkapslet legemiddel ved påføring av ultralyd når frigivelsen skjer i en serumbasert løsning sammenlignet med en vandig løsning. For DOPE-baserte liposomer er det ikke sett samme forskjell. Det ble derfor undersøkt om fortynningsmediets viskositet var med på å påvirke sonosensitiviteten til liposomene eller om det var interaksjon med serumproteiner som førte til den lavere frigivelsen fra liposomer i en serumbasert løsning i motsetning til en vandig løsning. En DOPE- og en DSPE-basert liposomformulering ble testet ved 40 kHz ultralyd i medier med viskositet både lik serumløsningen og høyere. Det ser ut som om det kan være en interaksjon mellom den DSPE-baserte liposomformuleringen og komponenter i serum siden frigivelsen i serumløsningen var lavere enn i både den vandige løsningen og vandig løsning inneholdende polymer for å øke viskositeten. For den DOPE-baserte formuleringen var det ingen forskjell i frigivelse i vandig løsning og serumløsning. Frigivelsen av legemiddel sank da viskositeten på fortynningsmediet økte.