En undersøkelse av ti medisinske urter og bruken av dem i Sør-øst Asia

Abstract

Ti medisinske planter fra Burma samlingen til professor Arnold Nordal er undersøkt. Intensjonen har vært å prøve å finne ut mest mulig om bruken av plantene i tradisjonell medisin samt samle tilgjengelig informasjon om deres mulige fytokjemi- og bioaktivitet. Disse ti plantene har sin opprinnelse i ulike verdensdeler, men er hovedsakelig hjemmeværende i Sør-øst Asia. Hensiktet med denne oppgaven er dessuten å lære systematisk litteratursøk, samle opplysninger om den tradisjonelle bruken av plantene i forskjellige land, finne fram til mest mulig fakta om plantene basert på vitenskapelige data, undersøke om det finnes vitenskapelige studier av virkning og bruk av plantene, undersøke om eventuelle vitenskapelig resultat støtter den tradisjonelle bruken og om noen av disse 10 plantene er spesielt interessante for eventuelle videre studier innen enkelte områder og i så fall hvilke områder.

Det er funnet en god del informasjon om sju av ti planter fra databaser, bøker og internett sider. Det var lite funn i litteraturen om plantene Strychnos wallichiana, Malvastrum coromandelianum og Heynea trijuga. Mange sekundære metabolitter som alkaloider, saponiner, tanniner og flavanoider er påvist i plantene. Disse bestanddelene er kjente virkestoffer i urtemedisiner. Gelsemium elegans er rapportert brukt i behandlingen av kreft i tradisjonell medisin. Kliniske studier og en rekke studier av biologisk aktivitet viser at planten har virkestoffer og effekt som gjør den interessant å følge opp. Tre planter, Chukrasia tabularis, Heynea trijuga og Cissampelos pareira, kan være mulige, fremtidige kandidater for utvikling av antimalariamedisin ettersom Chukrasia tabularis og Cissampelos pareira viste seg å ha antimalariaeffekt in vitro. Heynea trijuga inneholder i likhet med Chukrasia tabularis limonoid og kan derfor muligens også ha virkning mot malaria. Lagerstroemia speciosa er velkjent i plantemedisinen som et middel mot diabetes. Denne effekten er bekreftet gjennom en klinisk studie og mange studier av bioaktivitet. Vanligvis var det vanskelig å finne kliniske – og toksikologiske studier for plantene. Kjemiske studier viser seg å dominere over biologiske studier. Selv om det er funnet en god del studier for de fleste plantene, er det fremdeles mye arbeid igjen før noen av dem kan bli konvensjonelle, vestlige legemidler. Karsinogenitet - og mutagenisitettester må vanligvis foreligge før kliniske studier igangsettes. Slike eventuelle tester er ikke omtalt i litteraturen som er undersøkt. Generelt er det også behov for flere etnobotaniske studier for at kunnskap om bruken av tradisjonell medisin ikke går tapt. Særlig utsatt er den muntlige tradisjonen. I tillegg trengs det flere vitenskapelige studier for å kunne bekrefte eller avkrefte effekt og bruk av mange planter i den tradisjonelle medisinen.