Uttrykk av P-gp i gastrointestinaltrakten og lever hos pasienter som har gjennomgått biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling : Utvikling av en Western blott metode

Abstract

Problemstilling: Det er tidligere vist i en studie gjort av Skottheim et al (2010) at biotilgjengeligheten av atorvastatin øker etter biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling (BPD-DS). Det ble i denne studien tatt biopsier fra de 10 pasientene for å undersøke mekanismen bak denne forandringen i biotilgjengelighet. Hensikten med dette arbeidet var å utvikle en metode for å estimere P-gp utrykket i biopsiene fra de ulike delene av tarmsystemet og lever hos disse pasientene, samt studere sammenhengen mellom forandring i AUC og AUC før operasjonen og P-gp uttrykk i tarm.

Metode: En tradisjonell Western blott metode (SDS-PAGE) ble utviklet med separering på en 6,5 % polyakrylamidgel, der en standardrekke og pasientprøver ble applisert. Proteinene ble påvist med et spesifikt antistoff (C219). Uttrykket av P-gp i pasientbiopsiene ble relativt kvantifisert ved hjelp av programmet Genetools og det ble laget en standardkurve bestående av fortynninger av en kalibrator med ukjent konsentrasjon.

Resultater og Diskusjon: Resultatene viste to P-gp bånd. Det ene båndet ble påvist ved 170 kDa, og angir den fullt funksjonelle og fullt glykosylerte P-gp. Det andre påviste båndet, 140 kDa, er en delvis glykosylert versjon av transportøren. Hvorvidt denne er funksjonell er gjenstand for diskusjon. I duodenum ble det kun påvist P-gp bånd på 170 kDa, og det ble funnet en reduksjon av dette båndet nedover tarmen. For 140 kDa P-gp derimot, ble det vist en økning fra jejunum og nedover tarmen. For enkelte pasienter var totaluttrykket av P-gp (140 kDa + 170 kDa) lavest i duodenum og økte nedover i tarmen. Dette støtter tidligere studier som har beskrevet økende P-gp uttrykk nedover tarmsystemet. Noen pasienter hadde imidlertid minkende P-gp nedover tarmen. Ulik glykosylering av P-gp i forskjellige deler av tarmsystemet er et interessant funn, og betydningen av dette må undersøkes videre. Ved sammenligning av P-gp konsentrasjonen i ulike deler av tarmen og AUC før operasjonen hos pasientene, ble det f.eks. vist minkende biotilgjengelighet av atorvastatin med økende P-gp konsentrasjon i duodenum. Denne sammenhengen ble imidlertid ikke funnet i jejunum eller ileum. Det var heller ingen klar sammenheng mellom konsentrasjonen av P-gp i tarmen og forandring i AUC for atorvastatin.

Konklusjon: Det ble påvist to P-gp bånd; et ved 170 kDa og et ved 140 kDa, og en økende mengde total P-gp nedover tarmen. I duodenum ble det kun påvist 170 kDa bånd for P-gp. Det var stor variasjon i P-gp uttrykk i både tarm- og leverprøvene mellom pasientene. I duodenum ble det funnet en viss sammenheng mellom AUC før operasjonen og P-gp konsentrasjon, men det var ellers ingen slik sammenheng i de resterende tarmdelene. Det var heller ingen klar sammenheng mellom forandringen av AUC etter operasjonen og P-gp konsentrasjon i noen av tarmdelene.