Intracellulær og fullblodsfarmakokinetikk til ciklosporin A hos hjertetransplanterte pasienter

Abstract

Bakgrunn: Ciklosporin A (CsA) er et immunosuppressivt legemiddel, som virker immundempende ved å hemme kalsineurin intracellulært i T-lymfocytter. CsA er assosiert med flere alvorlige bivirkninger, og har en farmakokinetikk med stor inter- og intraindividuell variabilitet. Dette, i tilegg til et smalt terapeutisk vindu, gjør terapeutisk legemiddelmonitorering nødvendig. Rutinemålinger av CsA blir i dag utført i fullblod, men intracellulære målinger i T-lymfocytter har blitt foreslått å kunne gi mer betydningsfull informasjon om den immunosuppressive effekten av CsA. Mål: Formålet med oppgaven var å undersøke sammenhenger mellom fullblods- og intracellulærkonsentrasjoner av CsA og rejeksjoner i hjertetransplanterte pasienter. Metode: Det ble fulgt opp 10 hjertetransplanterte pasienter ved Rikshospitalet i tidlig posttransplantert periode. Samtlige pasienter ble behandlet med CsA, mykofenolatmofetil og steroider, og avga blodprøver for måling av CsA og metabolitter ved hvert rutinebesøk. Pasientene ble genotypet for P-glykoprotein og cytokrom P450 3A5 (CYP3A5). T-lymfocytter ble isolert ved hjelp av PrepaCyte®-TC cellesepareringsmedium. Det ble brukt proteinfelling og fast-fase-ekstraksjon for opparbeidelse av prøver. Konsentrasjonsbestemmelsen av CsA og metabolittene, både i fullblod og intracellulært i T-lymfocyttene, ble gjort ved anvendelse av en tidligere validert metode med væskekromatografi koblet med tandem-massespektrometri. Resultat: Pasientene, 2 kvinner og 8 menn, hadde en gjennomsnittsalder på 52 ± 12 år, og en gjennomsnittsvekt på 76,7 ± 18,0 kg. I løpet av studien fikk 3 pasienter akutt rejeksjon. En av rejeksjonspasientene hadde en lavere intracellulær konsentrasjon enn gjennomsnittet av ikke-rejeksjonspasientene, mens to av rejeksjonspasientene hadde en høyere intracellulær konsentrasjon. Det ble ikke funnet noen nedgang i intracellulærkonsentrasjonen i tiden rett forut for rejeksjonsepisodene. Pasientene som uttrykte funksjonelt CYP3A5 (*1/*3) ble funnet å ha høyere nivåer av AM19, AM1c9, AM1c, AM4N metabolittene, men like mye AM9 og mindre AM1 og CsA enn pasienter med CYP3A5*3/*3 genotypen. En pasient hadde nyresvikt i løpet av studien og denne pasienten hadde også den høyeste konsentrasjonen av den potensielt nefrotoksiske metabolitten AM19. Konklusjon: Det ble ikke funnet noen biomarkør for å kunne forutse rejeksjon hos hjertetransplanterte, men en sammenheng mellom generell lav intracellulær konsentrasjon av CsA i T-lymfocytter og rejeksjon kunne ikke utelukkes. Pasienter som uttrykte funksjonelt CYP3A5 ble funnet å ha høyere nivåer av metabolittene AM19, AM1c9, AM1c og AM4N.