| dc.description.abstract | Artemisia afra er en velkjent medisinplante i Sør-Afrika og den brukes ved mange ulike indikasjoner som blant annet forkjølelse, malaria og ved sår. Det er gjort begrenset forskning på A.afra og de fleste studier som har blitt utført fokuserer på innholdet av de flyktige, sekundære metabolittene. Det er ikke gjort noe tidligere forskning på polysakkarider fra denne medisinplanten. Polysakkarider fra planter kan ha immunmodulerende egenskaper og det er rimelig å anta at disse kan bidra til noen av de farmakologiske effektene assosiert med denne planten. Det er derfor interessant å utføre struktur- og aktivitetsstudier av polysakkarider isolert fra A. afra.
Tørkede blader og stilker ble ekstrahert med organiske løsemidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Polysakkaridene ble isolert ved ekstraksjon med etanol, 50°C og 100°C vann. Ekstraktene ble opprenset ved ionebytterkromatografi med ANX Sepharose 4 Fast Flow til de sure fraksjonene GradEtOH, GradI50, GradI100 og GradII100. Disse fraksjonene ble ytterligere separert på en Sephacryl S-200 gelfiltreringskolonne til fraksjonene GradEtOHa, GradI50a, GradI100a og GradII100a. Disse ble enzymatisk degradert med endo-polygalakturonidase og de forgrenede områdene ble isolert ved gelfiltrering på en PD-10 kolonne. Dette ga fraksjonene GradEtOHaE, GradI50aE, GradI100aE og GradII100aE. Etter isolering og fraksjonering ble det utført karbohydratanalyser og biologisk aktivitet ble bestemt for de nevnte fraksjonene.
Analyse av karbohydratinnhold og bindingsforhold viste at alle fraksjoner inneholder monosakkarider som er typiske for pektiner. GradEtOHa, GradI50a og GradI100a inneholder trolig store områder med rhamnogalakturonan I, mens det ble funnet at GradII100a inneholder betydelige mengder med homogalakturonan. Felling med Yariv reagens viste at GradEtOHa, GradI50a og GradI100a inneholder AG-II, men denne strukturenheten ble ikke påvist i GradII100a. Karbohydratinnholdet ble også bestemt for de enzymatisk degraderte fraksjonene, og andelen av de ulike monosakkaridene før og etter enzymatisk degradering var i liten grad endret.
Komplementfikseringstesten var en metode som ble brukt for å undersøke biologisk aktivitet. De sure ekstraktene GradEtOH, GradI50, GradI100 og GradII100 hadde en bedre komplementfikserende aktivitet enn den positive kontrollen PMII. De gelfiltrerte fraksjonene GradEtOHa, GradI50a, og GradI100a viste en nesten fem ganger høyere antikomplementær effekt enn PMII, mens GradII100a hadde noe høyere aktivitet enn standarden. Komplementfikserende aktivitet ble også bestemt for fraksjonene etter enzymatisk degradering, der GradEtOHaE, GradI50aE og GradI100aE viste høy antikomplementær effekt i forhold til standarden PMII, mens GradII100aE hadde en fire ganger lavere komplementfikserende aktivitet.
De gelfiltrerte fraksjonene ble undersøkt for makrofagstimulerende effekt. Prøven GradI100a ser ut til å inneha aktivitet i en konsentrasjon på 100 μg/ml. De resterende fraksjonene, GradEtOHa, GradI50a og GradII100a viste en betydelig lavere aktivitet enn PMII.
Aktiviteten på IL-6 ble bestemt for fraksjonene GradEtOH, GradI50, GradI100 og GradII100. Proinflammatorisk aktivitet har blitt observert for alle ekstrakter, men ingen av prøvene viste antiinflammatoriske egenskaper. På grunn av tidsmangel ble kun 2 av 8 donorer analysert, og man kan derfor ikke trekke noen endelige konklusjoner. | nor |