Abstract
Fuglesang blir generelt betraktet som et seksuelt selektert trekk, og hos mange sangfuglarter er hunner vist å foretrekke hanner med høy sangytelse eller kompleks sangstruktur. Utviklingsstresshypotesen foreslår at lærte sangtrekk, som repertoarstørrelse, kan være pålitelige indikatorer på hannlig kvalitet, fordi hjernestrukturer assosiert med sangproduksjon og -læring utvikles i en periode tidlig i livet når unge fugler ofte opplever ernæringsstress eller andre stressfaktorer. Variasjon i ungekondisjon bør dermed korrespondere med variasjon i sangkvalitet hos voksne hanner. Sangytelse er imidlertid forventet å være nærmere knyttet til senere kondisjon og ytre miljøfaktorer. I en korrelasjonsstudie av kjøttmeis (Parus major) i felt, studerte jeg effekten av oppvekstforhold (antall søsken og klekkedato) og kondisjon, både som ung (vekt, tarslengde og gul fjærfarge) og voksen (vekt, vingelengde og gul fjærfarge), på repertoarstørrelse, mengde sang, strofelengde og sangrate. Det ble ikke funnet noen effekt av verken oppvekst eller nåværende kondisjon på repertoarstørrelse. Mengde sang og sangrate var imidlertid signifikant negativt korrelert med vekt ved utflygning, samt med vekt og vingelengde som voksen. Sangytelse var også assosiert med den gule fjærfargen som voksen. Resultatene antyder at repertoarstørrelse hos kjøttmeis ikke er sensitiv til hannlig kondisjon. Sangytelse kan i stedet indikere hannlig kvalitet gjennom å reflektere oppvekst eller nåværende kondisjon. Sangytelse er her funnet å være en bedre predikator enn repertoarstørrelse for hannlig kvalitet hos kjøttmeishanner. Studien er å betrakte som innledende, og det kan ikke trekkes noen klare konklusjoner.
Bird song is generally regarded as a sexual selected trait, and females of many songbird species are shown to prefer males with high song output or complex song structure. The developmental stress hypothesis suggests that learned song traits, such as repertoire size, may be reliable indicators of male quality because brain structures associated with song production or -learning develops during a period early in life, when young birds often experience nutritional stress or other stress factors. Variation in nestling condition should thus correspond to variations in song quality of adult males. Song output is, however, predicted to be closer related to current condition and environmental factors. In a correlation study of great tit (Parus major) in field, I studied the effect of rearing conditions (number of siblings and hatching date) and condition, both as young (weight, tarsus length and yellow plumage colour) and adult (weight, wing length and yellow plumage colour), on repertoire size, song duration, strophe length and song rate. No effect of either developmental or current condition on repertoire size was found. Song duration and song rate were, however, significant negatively correlated to fledgling weight, along with adult weight and wing length. Song output was also associated with the adult yellow plumage colour. The results suggest that repertoire size of great tits are not sensitive to male condition. Song output may instead indicate male quality by reflecting developmental or current condition. Song output was in this study found to be a better predictor than repertoire size of male condition of great tit males. This study should be treated as preliminary, and no clear conclusions can be drawn.