Abstract
I denne studien har jeg analysert forhold og faktorer som påvirker artsrikhet av flercellet zooplankton i innsjøer i Norge. Oppgaven består av to deler: den ene delen tar for seg mitt eget arbeid, som er prøvetaking for kjemiske analyser og innsamling av zooplankton i 20 østnorske innsjøer, ti i alpin og lavalpin sone, og ti i lavlandet (Osloregionen). Den andre delen er analyser og statistikk utført på en stor database utarbeidet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med miljøvariabler og artsantall av mikrokrepsdyr (zooplankton) fra 1880 norske innsjøer. Formålet med oppgaven har vært å studere sammenhenger mellom artsrikhet og noen abiotiske faktorer som kan tenkes å direkte eller indirekte påvirke denne; lengde- og breddegrad, høyde over havet, temperatur, innsjøproduksjon, pH, ledningsevne, areal, jordsmonn og vekstdøgn.
Ved å benytte NINAs database kombinert med et mindre sett av egne lokaliteter med et annet utvalg av parametre, har jeg forsøkt å konstruere en modell som kan predikere artsrikhet. Multivariate statistiske metoder i programverktøyet R ble benyttet med regresjonsmodeller som glm; generaliserte lineære modeller og gam; generaliserte additive modeller, som begge egner seg for slike data (Poissonfordelte). I del 1 med 20 innsjøer var høyde over havet eneste signifikante variabel i en modell som forklarte 58 % av variasjonen. Analyser av NINAs database med 1880 innsjøer resulterte i en modell med flere signifikante forklaringsvariabler. Parametrene temperatur, breddegrad, vekstdøgn, pH og areal forklarte til sammen 39,6 % av variasjonen. Høyde over havet forklarte her svært lite (<0,5 %) av denne variasjonen, og fikk ikke signifikant p-verdi. Dette skyldes trolig at den er tett korrelert med temperatur, som derfor får større betydning som forklaringsvariabel.
At 60 % av variasjonen ikke kunne forklares med den beste modellen viser at det er mange andre variabler som spiller inn. Vannkjemiske forhold, innflytelse fra nedbørsfelt, innsjøens produksjon, gjennomstrømningshastighet og næringnettstruktur kunne muligens ha forklart mer av den øvrige variasjonen, men av praktiske og tidsmessige årsaker ble ikke alle disse parametrene inkludert i studien.