| dc.description.abstract | Denne studien tok for seg den mesopelagiske maneten Periphylla periphylla, med hovedfokus på vertikalfordeling og døgnvandringsatferd, sett i forhold til fysiske faktorer, fordeling av potensielle fødeorganismer og predasjonsfare. Manetens størrelsesfordeling ble også undersøkt. Studien baserer seg på biologiske og akustiske data samlet fra hele vannsøylen, men med hovedvekt på øvre- og midtre vannlag i en ~ 440 m dyp fjord. Data ble samlet inn mellom 7. og 13. oktober 2006 i Lurefjorden på vestkysten av Norge, om bord på ”Trygve Braarud”.
Periphylla ble samlet inn ved bruk av en lukkbar trål (en ”multisampler” med tre nett). Dette gjorde det mulig å kontrollere den vertikale dybdeoppløsningen i prøvetakingen, samt å hente ut prøver fra dypet uten at trålen sto i fare for å sprenges av store manetfangster. Fra trålfangstene ble totalt antall fra hvert tråltrekk bestemt (i liter), og et subsampel ble undersøkt nærmere der individvekt og coronal diameter (CD) ble bestemt. Manetene ble også sjekket for skader på klokke og tentakler.
For å kartlegge fødefordelingen til Periphylla ble mesozooplankton fanget med WP-2 håv i utvalgte dybdeintervall. Krill (Meganyctiphanes norvegica) ble hovedsakelig studert akustisk, men enkelte tråldata er også tilgjengelig.
Det er ikke kjent i hvilken grad Periphylla i Lurefjorden er utsatt for predasjon, men tidligere studier har sett at maneter predateres av fisk (Purcell & Arai 2001; Houghton et al. 2006). Det er også avdekket skader på klokke og tentakler hos individer av Periphylla som kunne tyde på at dette er tilfellet. Hvitting (Merlangius merlangus) er den mest aktuelle predatoren, da denne fiskearten er vanligst i Lurefjorden. Fisk ble fanget med fiskestang, og deres magesekker ble undersøkt. Videre ble vertikalfordelingen til fisk i forhold til Periphylla og andre potensielle byttedyr (krill) undersøkt akustisk.
De akustiske dataene ble samlet inn ved bruk av skogmonterte svingere koblet opp mot et ekkolodd om bord, samt ved bruk av et nedsenkbart og bunnmontert ekkolodd. De skrogmonterte svingerne (38 kHz og 120 kHz) logget data kontinuerlig i hele studieperioden, mens det nedsenkbare ekkoloddet (200 kHz) ble holdt ved overflaten, 25, 50, 75, 100 og 150
5
m i løpet av ettermiddagen og kvelden den 12. oktober 2006. Ved å benytte et nedsenkbart ekkolodd kommer man tettere inn på de ulike lagene, og får bedre oppløsning av enkeltindivider. Det bunnmonterte ekkoloddet (38 kHz) var lokalisert på 270 m. Data fra det bunnmonterte ekkoloddet presenteres hovedsakelig i en annen masteroppgave, men noen resultater vil også bli presentert her. I tillegg presenteres enkelte data fra januar 2007, hvor et bunnmontert ekkolodd (38 kHz) var lokalisert på 290 m. Target tracking (TT) ble utført for å måle target strength (TS; et mål for størrelse) og svømmehastigheter.
Hydrografiske data (temperatur og saltholdighet fra 0-400 m) ble samlet inn med en CTD.
Resultatene viste til tre lag med Periphylla om dagen, ved henholdsvis ~ 50 m, 150-200 m og fra 200 m og ned til bunnen. Både TS- og trålfangstbaserte størrelsesmålinger viser at individene mellom 150-200 m er større enn individene fra 200-290 m. Dataene motsier hverandre med hensyn på det grunne manetlaget (50 m), hvor TS-registreringer tilsvarte store individer, og tråldata små. Under 290 m (hvor data mangler fra akustikken) er individene store ifølge trålfangstene.
Alle de tre manetlagene ser ut til å delta i den vertikale døgnvandringen i Lurefjorden, og vandrer opp i øvre lag etter solnedgang. Det grunne manetlaget snudde ved 10 meters dyp, og begynte å svømme ned igjen. Noen timer senere (kl. 21), ble en puls med maneter observert på vei nedover, og så ut til å legge seg i dypet (under 200 m).
Det ble fanget flest mesozooplankton ved 100-200 m, hvor Calanus spp. dominerte, ellers var organismene spredt i hele vannsøylen. Ostracoder stod hovedsakelig fra 100 m og ned, mens Pareuchaeta norvegica og chaetognather forekom i mindre antall, med flest individer rundt 300-400 m (samt mellom 50 og 100 m for førstnevnte). Krillen stod fra 70-140 m om dagen, mellom de to øvre manetlagene, og vandret opp til overflaten om natten.
De akustiske studiene viste at fisk (hvitting) i hovedsak var fordelt sammen med krill både dag og natt. Hvitting fanget på stang i øvre lag om kvelden hadde krill i magen. Det ble ikke funnet skader på maneter som synes å kunne tilskrives angrep fra predatorer.
Temperaturen og saltholdigheten var tilnærmet konstant fra 50 m og ned med verdier på henholdsvis ~ 6 °C og 33 ‰, men endret seg til henholdsvis 13 °C og 30 ‰ over 50 m.
6
Studien viser at manetenes fordeling i vannsøylen ser ut til å overlappe godt med fødeorganismenes fordeling. Om dagen overlapper mesozooplanktonet sterkest med manetene, mens dette er tilfellet for krill om natten. Den vertikale døgnvandringen til Periphylla antas å skylde krillens forflytning opp i øvre lag etter solnedgang, da dette er den største forflytningen av et potensielt byttedyr for Periphylla. Manetene som ankommer dypet i løpet av natten overlapper godt med overvintrende Calanus spp. Det ble ikke funnet noe som tyder på at Periphylla er utsatt for predasjon i Lurefjorden, da hvitting kun hadde krill i magen, og skadene funnet på individer av Periphylla tilskrives fangstmetoden benyttet, og ikke predasjon. Men fordi bare et fåtall fiskemager ble undersøkt, er det nødvendig med et større tallmateriale for å si hvorvidt Periphylla i Lurefjorden er utsatt for predasjon fra fisk eller ikke.
At temperaturen steg i de øvre 50 m, ser ikke ut til å ha hatt noen negativ innvirkning på Periphylla, da de døgnvandrende individene svømmer opp i øvre (og varmere) lag om kvelden. Metabolismen er tidligere vist å øke med temperatur, så den økte temperaturen grunnere i vannsøylen kan være en mulig forklaring på hvorfor manetene vandrer opp i øvre lag om kvelden. Fordi Periphylla tidligere er vist å unngå brakkvann i øvre lag, antas det at saltholdigheten i overflaten definerer en øvre grense for Periphylla periphylla i Lurefjorden. Det er likevel ikke kjent om en endring på 3 ‰ (som var tilfellet i denne studien) vil ha noen innvirkning på den vertikale fordelingen. Overflatelys og adveksjonsfare er også forventet å ha en innvirkning på Periphylla sin fordeling i vannsøylen. | nor |