Døgnlig fordeling og adferd hos brisling (Sprattus sprattus) og sild (Clupea harengus) i Indre Oslofjord, studert ved bruk av akustiske metoder

Abstract

Målsettingen med denne undersøkelsen var å kartlegge døgnlig fordeling og adferd hos brisling (Sprattus sprattus) og sild (Clupea harengus) i Indre Oslofjord, og å belyse muligheter og begrensninger ved bruk av akustiske metoder til slike studier av sildefisk.

Sildefisk ble observert som såkalte sildeknuter på dagtid. Ved solnedgang løste sildeknutene seg opp, og fiskene søkte til de øvre delene av vannsøyla. Om natta oppholdt sildefiskene seg spredt fordelt i de øvre vannlagene. Ved soloppgang foretok sildefiskene en nedvandring som inkluderte en dannelse av tre separate stimlag mellom 25 og 55 m dyp. I tillegg opptrådte sildefisk i trålfangster fra dyptliggende vannmasser både dag og natt. Det foregikk tilsynelatende en akkumulering av fisk under det oppankrede forskningsfartøyet over tid, men disse fiskene forsvant for kortere perioder i forbindelse med at store fartøy passerte oppankringsstasjonen.

Svømmeadferden til individuelle mål ble kartlagt ved å følge målene gjennom ekkoloddets lydkjegle like før de dannet stimer om morgenen. Sammenlikning av målte og teoretiske målstyrker antydet at de fleste av de aktuelle målene trolig representerte sild, men at brisling også var inkludert i materialet. Det dominerende svømmemønsteret var rettlinjet i horisontalplanet og gradvis stigende eller synkende i vertikalplanet. Unøyaktig posisjonsbestemmelse som følge av feilaktig vinkelmåling og/eller begrensninger i ekkoloddsystemets oppløsningsevne ble forsøkt korrigert ved å benytte en tretrinns prosedyre for logisk utjevning av små, raske posisjonsfluktuasjoner. Gjennomsnittlig, korrigert svømmehastighet ble estimert til 0,28 + 0,11 m s 1 eller 1,2 + 0,5 L s 1.

Det ble ikke funnet noen korrelasjon mellom trålfangster av brisling og sild (R2 = 0,00), hvilket indikerer at artene opptrådte i separate stimer. Gjennomsnittlig kroppslengde av brisling og sild i fangstene var henholdsvis 9,2 + 1,8 og 22,8 + 2,3 cm. Det ble ikke avdekket noen klare tendenser til størrelsesforskjeller mellom ulike dyp.

Analyser av mageinnhold avdekket variasjoner med art, dybde og tid på døgnet, men det var vanskelig å finne tydelige, døgnlige mønstre i fødeinntak. Brislingene som ble undersøkt, hadde utelukkende spist små organismer som hoppekreps. I flere av de undersøkte sildemagene ble det i tillegg påvist større organismer som krill.

De oppnådde resultatene viser at akustiske metoder er godt egnet til kartlegging av døgnlig fordeling og adferd hos brisling og sild i deres naturlige habitat. En sikker artsidentifisering er imidlertid avhengig av supplerende metoder.