Begroingsalger i utløpselvene fra Finsevatn og Flakavatn

Abstract

Studier av begroingsalger er et viktig verktøy for miljøovervåkning av vassdrag. Begroingsalgene kan gi rask og nyttig informasjon om endringer i akvatiske habitater. Studieobjektene i dette arbeidet er utløpselvene fra Finsevatn og Flakavatn som ligger på Hardangervidda, hhv 1215 og 1448 moh. Finsevatn er en oligo-mesotrof monomiktisk innsjø, mens Flakavatn er en ultraoligotrof monomiktisk innsjø. Finsevatn er moderat antropogent påvirket, Flakavatn er upåvirket. Elvene ligger i samme klimasone, men i forskjellige vegetasjonssoner. Elvene er undersøkt med hensyn på begroingsalger, gjennom et antall feltturer til begge lokaliteter i 2010 og 2011. Begroingsalger ble samlet i begge elver etter standardisert metode, undersøkt i mikroskop, dokumentert med tekst og bilde, og identifisert så langt det lot seg gjøre. I tillegg ble det målt temperatur, pH og ledningsevne på hver felttur. Kjemiske og fysiske målinger gjort av NIVA er også brukt. På bakgrunn av de mange og store forskjellene mellom lokalitetene med hensyn på klimatiske, fysiske og kjemiske forhold, var det forventet å finne markante forskjeller med hensyn på nettopp begroingsalgene, men resultatene viser marginale forskjeller. De dominerende algene i begge lokaliteter er kiselalgene med 45 taksa fordelt på 21 slekter. Grønnalgene med 21 taksa fordelt på 9 slekter følger som nr. 2. Blågrønnbakteriene er representert ved 8 taksa fordelt på 6 slekter. Gullalgene er representert ved 4 taksa, og Euglenophyceae med 3 taksa. Det er også marginale forskjeller på de to lokalitetene med hensyn på antall taksa i hver klasse. Den viktigste forskjellen er at det observeres makroskopiske alger kun i Finsevatn, i Flakavatn er det kun mikroskopiske alger.

The study of periphyton is an important tool for environmental monitoring of rivers, offering quickly available and useful information about changes in aquatic habitats. The objects of this study are the outlet rivers of Lake Finsevatn and Lake Flakavatn, located at Hardangervidda, at 1215 and 1448 meters above sea level, respectively. Finsevatn is an oligo-mesotrophic monomictic lake, while Flakavatn is an ultra-oligotrophic monomictic lake. Finsevatn has a moderate degree of anthropogenic influence while Flakavatn remains unaffected. The rivers are situated in the same climate zone, but in different vegetation zones. Both rivers have been examined with regards to periphyton over a number of field trips to both localities in 2010 and 2011. Periphyton was collected in both rivers following a standardized method, examined under a microscope, documented with text and pictures, and identified as accurate as possible. Additionally, temperature, pH and conductivity of the rivers were also measured on each field trip. Chemical and physical measurements performed by NIVA have also been used in the analysis. Due to the many and great differences between the localities with regards to climate and physical and chemical conditions, finding marked differences in periphyton was expected, but the results show marginal differences. The dominant algae in both localities are Bacillariophyceae, with 45 taxa divided across 21 genera. Chlorophyceae with 21 taxa divided across 9 genera follow. Cyanophyceae are represented by 8 taxa across 6 genera, Chrysophyceae by 4 taxa and Euglenophyceae by 3 taxa. There are also only marginal differences between the localities with respect to the number of taxa found in each class. The most important difference is that macroscopic algae are only observed in Finsevatn; only microscopic algae are found in Flakavatn.