Effekter av UV-stråling på embryonalutvikling, vekst og morfologi hos Daphnia magna

Abstract

Ultrafiolett stråling av høy intensitet er kjent for å ha skadelige effekter på akvatisk liv, særlig hos arter som lever i grunne, klare vann eller nær overflaten. Zooplanktonarter fra slike habitater er gode modellorganismer for studier knyttet til effekter av UV-stråling. Effekten av UV med intensitet mellom 0,16 mWcm-2 og 0,70 mWcm-2 ble studert eksperimentelt i laboratoriet hos enkeltindivider av en klonet kultur med cladoceren Daphnia magna dyrket i COMBO og fôret med grønnalgen Selenastrum capricornutum. En 100 W xenonlampe med filtre av acetatcellulose og mylar ble benyttet som strålekilde og som simulerte naturlig sollys. Det ble utført fire ulike eksperimenter med forskjellige UV-behandlinger. I to av eksperimentene ble variabler som kullstørrelse, klekkesuksess, dødelighet blant nyfødte og morfologiske misdannelser studert blant avkom som daglig hadde vært eksponert i 3 og 6 timer under sene og tidlige embryonale stadier. Ved daglig 3 timers eksponering ble det funnet økte mengder misdannelser blant avkom i UVA+UVB-eksponert gruppe ved 4. reproduksjon. Ved 6 timers eksponering ble det funnet redusert kullstørrelse og en økt dødelighet blant nyfødte. I det 3. eksperimentet ble effekten av UV studert over 3 generasjoner. Foreldregenerasjonen ble daglig eksponert med UVA+UVB i 3 timer mens de bar på egg av sene embryonale stadier. Da eggene klekket, ble 6 av avkommene fra hver mor isolert og eksponert med UV hver dag gjennom hele livet. Variabler som vekst i kroppslengde og kroppsbredde, alder ved 1. og 4. reproduksjon og overlevelse ble studert. Kullstørrelse, klekkesuksess, dødelighet blant nyfødte og morfologiske misdannelser ble studert ved deres reproduksjoner av 3. generasjon. Blant individer i 2. generasjon som daglig ble eksponert for UVA+UVB ble det funnet en økt vekst i kroppsstørrelse ved adulte stadier, økt alder ved 1. reproduksjon og redusert overlevelse. Ved deres 1. reproduksjon ble det også funnet en redusert klekkesuksess. I det 4. og siste eksperimentet ble eggbærende mødre daglig bestrålt med UVA+UVB i 6 timer. Da eggene klekket fortsatte behandlingen av 6 avkom fra hver av mødrene. Vekst i kroppslengde og kroppsbredde ble studert blant de juvenile. Det ble ikke funnet noen endring i vekst hos avkom (i løpet av de 8 første levedøgn) ved daglig eksponering i 6 timer. Det ble heller ikke funnet noen sammenheng mellom foreldrenes og avkommenes kroppsstørrelse ved klekking.