| dc.description.abstract | I denne undersøkelsen har hensikten vært å undersøke sørøst-norske lavlandslokaliteter som ligger i et typisk mosaikk-landskap rundt Oslofjorden fra Askervannene i vest, via Jarenvann og Mæna på Hadeland i nord til Morsavassdraget og Vansjø i sør og øst.
Problemstillingen har fokusert på hvordan abiotiske og biotiske miljøfaktorer, som forklaringsvariabler, påvirker dyreplanktonssamfunnets arter og funksjonelle grupper, som responsvariabler, i ulike lokaliteter i undersøkelsesområdet. Undersøkelsesområdet er karakterisert av høy biodiversitet av pelagiske arter i et historisk godt undersøkt felt, med arter som er representative for nordlige deler av Europa.
Gjennom arbeidet med undersøkelsen har det vært lagt vekt på dyp taksonomisk inndeling av de pelagiske arter og bruk av moderne taksonomi, samt funksjonell inndeling basert på fødeinntak og -metode.
For å hente inn representative prøver er det benyttet vertikale håvtrekk med ulike maskestørrelser. Bruk av ulike maskestørrelser gjorde det mulig å kunne vurdere informasjoninnholdet i håvtrekkene med basis i hvordan ulike maskestørrelser selektivt fanger dyreplankton.
Prøveperiodene ble forsøkt lagt slik at det var mulig å hente representative prøver fra dyreplanktonsamfunnets naturlige suksesjon fra begynnende termal stratifisering etter vårsirkulasjonen, til mer homogene temperaturforhold i vannmassene etter høstsirkulasjonen.
I alt ble 34 lokaliteter og en rekke abiotiske og biotiske forklaringsvariabler valgt.
Det er hentet inn informasjon om lokalitetenes fiskesammfunn, tatt vannkjemiske prøver og tatt vertikale temperatur og konduktivitetsprofiler i sirkulerende sjikt gjennom hele prøveperioden fra juni til oktober 2009. I tillegg er det lagt vekt på å lese av innsjøens farge etter Strøms (1943) fargeskale mot Secchiskiva, for å vurdere fargen i relasjon til trofigrad og humuspåvirkning.
Denne undersøkelsen har også lagt vekt på å identifisere og studere dyreplanktonsamfunnets struktur, diversitet og innhold av indikatorarter, som forklaringsvariabler, for å diskutere lokalitetenes miljøforhold/miljøgradienter.
På grunn av at undersøkelsesområdet har en naturlig edafisk og antropogen ”mosaikk-struktur” var det å anta at ulike miljøfaktorer kunne gjenspeile lokalitetenes dyreplantkonsamfunn og artsinventar.
For å undersøke dette ble det valgt å benytte gradientanalyseteknikker og korrelasjonsanalyser for å finne og analysere signifikante sammenhenger og mulige forklaringsmønstre mellom forklaringsvariabler og responsvariabler.
PCA-analyser er benyttet for å studere lokalitetenes komplekse underliggende miljøgradienter. PCA-ordinasjon gjorde det mulig å undersøke strukturen i slike komplekse miljøgradienter, og se hvordan ulike lokaliteter plasserer seg i forhold til disse.
DCA-ordinasjon er benyttet for å undersøke hvordan artene utvikler optima langs de underliggende komplekse miljøgradientene, og var å anta kunne beskrive artsammensetnings-gradienten i relasjon til eller respons på miljøgradienten.
Resultatene fra undersøkelsen viser bl.a at flere miljøfaktorer grupper signifikant sammen og bidrar signifikant til PCA-aksene. Analysene viser videre at lokalitetenes trofigrad og edafiske plassering i landskapet synes å samvariere med disse miljøfaktorene.
DCA-analysene viser at artssammensetnings-gradientene synes å samvariere med de komplekse underliggende miljøgradientene. Dette illustreres gjennom hvordan ulike indikatorarter fordeler sine optima langs DCA-aksene, på en slik måte at det er mulig å studere endringer i miljøfaktorer.
PCA- og DCA-analysene synes å vise at det er to hovedgradienter i materialet, som gjennspeiler artssammensetnings-gradienter og hvordan lokalitetene plasserer seg i aksediagrammene.
Hovedgradienten (hovedaksen) synes å være en kompleks miljøgradient som går fra elektrolyttrike forhold med høye verdier for pH på den ene aksesiden, og mot mer elektrolyttfattige, sure og humøse forhold, som ser ut til å stimulere artsdiversitet i dyreplanktonsamfunnet, langs den andre aksesiden.
Den andre gradienten (langs andreaksen) er mer uklar å tolke, men ser ut til å bestå av miljøfaktorer som bestemmer trofigrad. Aksen går fra økologiske forhold med stort sikteyp på den ene aksesiden og mot høyere verdier for Tot-P, Turbididet og Vanntemperatur på den andre aksesiden.
DCA-analysene viser i stor grad at indikatorarter på trofigrad, responderer på disse gradientene med å vise optima langs DCA-aksene, og dette synes å være forenlig med de komplekse miljøgradientene.
Undersøkelsen viser at lokaliteter som har samme trofigrad er mer like enn lokaliteter med ulik trofigrad, og generelt at lokaliteter som ligger nær hverandre er mer like. Materialet inneholder også lokaliteter som selv om de har ganske lik trofigrad, viser seg svært ulik langs både PCA- og DCA-aksene. Eksempler på dette er Østensjøvann i Oslo og Østensjøvann i Ås. Slike store ulikheter med hensyn til artsinventar i relasjon til miljøgradienter, gir interessante muligheter for økologiske tolkninger og videre studier som kan generere ny viten. | nor |